Vikingvold – skjeletter avslører fortidas brutalitet
En undersøkelse av vikingskjeletter avdekker en ukjent historie om vold, makt og overraskende store forskjeller mellom vikinger i ulike land.
Studier av vikingtidsknokler fra Nord-Norge og områdene rundt Oslofjorden, viser at en overraskende stor andel døde på brutalt vis.
Noen av dem fikk skallene knust av stump vold. Andre fikk sverdkutt i ryggen eller beina. Noen hadde fremdeles pilspisser som sto fast i knoklene deres.
– Det var mye vold å spore i de menneskelige levningene vi undersøkte, sier Lisa Strand. Hun har forsket på vikingtidsknokler som del av doktorgradsstudiet ved NTNU.
Strand er osteolog, ekspert på skjeletter. Hun fant at nesten 40 prosent av levningene viste tegn på en voldelig død.
Først tenkte hun det kunne være tilfeldig at så mange hadde død så brutalt. Men Strand og en liten gruppe andre forskere oppdaget at dette ikke bare dreide seg om noen uheldige enkeltpersoner. Det viste seg å være en del av et mønster:
Vikingene i Norge døde faktisk mer brutalt enn vikinger andre steder.
Hvor vanlig var vold?
I en ny episode av podkasten 63 Degrees North snakker Strand og forskerkollegene hennes om hvordan de begynte å skjønne betydningen av volden de fant tegn på.
Navnet viking kommer fra det gammelnorske ordet «vikingr», som betyr pirat eller angriper.
Her er et eksempel på et skinnebein der Strand fant klare tegn på skader forårsaket av noe skarpt, sannsynligvis en kniv eller et sverd, eller kanskje et spyd. Foto: Lisa Mariann Strand
Tidligere forskning som Strand også har bidratt til, viste at vikinger flyttet til og bosatte seg over store deler av Europa. Danske vikinger dro til England, svenske vikinger infiltrerte Baltikum mens norske vikinger dro til Irland, Island og Grønland. Enda mer overraskende var det at noen av disse vikingene ikke engang var skandinavere.
Så var alle vikinger overalt like brutale? Eller var vikingene kanskje ikke en ensartet gruppe med plyndrende krigere slik vi har trodd?
En kikk over Nordsjøen
Forskere måtte grave videre for å finne svar på dette. De oppdaget at skadene på vikingknoklene bare var en del av det de trengte for å forstå vikingenes voldsbruk.
Det måtte også prøve å finne ut mer av hva som formet vikingenes samfunn, og hvordan det kan ha bidratt til hvordan og hvorfor folk døde.
Lisa Mariann Strand undersøkte norske knokler fra sen jernalder og vikingtid ved Bioantropologisk samling ved Universitetet i Oslo. Samlingen har 8500 skjeletter fra perioden steinalderen til 1800-tallet. Foto: Carina Knudsen, Institutt for medisinske basalfag, UiO
Disse tankene førte til at de tok en kikk over Nordsjøen og så nærmere på vikingdødsfall i Danmark. En av de mest overraskende ledetrådene de fant, involverte ikke bare hvor mange av disse vikingene som hadde dødd voldsomme dødsfall, men nøyaktig hvordan de døde.
Halshugging, ikke kampdødsfall
En annen forsker som har kartlagt vold hos danske vikinger, fant at bare sju prosent viste tegn på en voldelig død.
Men nesten alle de danske vikingene var blitt henrettet – ved at hodet ble kuttet av dem. Det er ikke noe du gjør i kamp, sa Strand.
– Det er ganske tidkrevende å halshugge noen, selv om du er i en kamp. Du tar deg ikke tid til å kutte hodet av fienden. Sånn er det. Ganske dystert, men det er sant.
Dette var en viktig ledetråd, fordi det tyder på at det var mennesker i Danmark, folk som var sterke ledere, som hadde makt til å beordre henrettelser.
– Det at vi i Danmark ser mest henrettelser, peker på ideen om at det der var et mer sentralisert maktapparat, sier David Jacobson. Han er sosiolog fra University of South Florida og en del av dette forskerteamet.
En annen nøkkel ledetråd: Gravgods
Blant de mest ikoniske gjenstandene fra norsk vikingtid er vikingskipene som befinner seg i Vikingtidsmuseet.
Jan Bill, arkeolog og kurator for skipssamlingen, har studert Gokstadskipet i detalj, inkludert det å forsøke å lære mer om mannen som ble gravlagt i dette vakre skipet. Bill var også en av Strands PhD-veiledere.
– Vi har en mann som tilsynelatende døde i kamp, og vi har denne praktfulle graven, noe som tyder på at han var på toppnivå i samfunnet, en konge eller noe sånt, sier Bill.
Men funn som Gokstadskipet er sjeldne.
I stedet innså Bill, som nå jobber med Jacobson for bedre å forstå volden som forskerne hadde dokumentert, at de trengte mer informasjon for å legge puslespillet.
Hvordan sto det til med våpen i gravene?
– I begge land er de døde begravd med våpen, men proporsjonene var veldig forskjellige. I Norge var det veldig vanlig at menn fikk med våpen i gravene. I Danmark fant man våpen i bare en liten andel av gravene, sa Bill.
Dette var ikke bare en triviell forskjell.
– Når vi ser på Norge og Danmark, har man grunn til å tro at det var omtrent 50 ganger så mange våpen tilgjengelig blant nordmennene, målt per innbygger, sammenlignet med Danmark, sa han.
En faktor som kan ha spilt en rolle i denne overrraskende forskjellen var tilgangen på jern. Bill sier Norge hadde mye mer jern tilgjengelig enn Danmark, så det var lettere å lage sverd.
Sverd var håndvåpen fra vikingtiden
Betyr det at norske vikinger var mye mer voldelige? Bill forteller at man i dagens samfunn kan se at mengden håndvåpen korrelerer med mengden drap i det samme samfunnet.
– Og du kan på en måte si at vikingsverdet er vikingtidens håndvåpen, fordi du egentlig ikke kunne bruke det til noe annet enn å drepe andre mennesker, eller true med å drepe dem, sa han.
Kombinasjonen av disse og andre puslespillbitene førte etterforskningen over til noe større, ikke bare en historie om hvordan folk døde, men om hvordan samfunnene fungerte, om straff og hva som holdt vikingsamfunnene sammen eller presset dem inn i konflikter.
For å få hele historien kan du høre på denne episoden av 63 Degrees North, en podkast på engelsk fra NTNU.
Referanser
Jan Bill, David Jacobson, Susanne Nagel, Lisa Mariann Strand (2024)
Violence as a lens to Viking societies: A comparison of Norway and Denmark,
Journal of Anthropological Archaeology,
Volume 75, 2024, 101605, ISSN 0278-4165, https://doi.org/10.1016/j.jaa.2024.101605
Lisa Mariann Strand, Sam Leggett, Birgitte Skar Multi-isotope variation reveals social complexity in Viking Age Norway, iScience, Volume 25, Issue 10, 2022, 105225,
ISSN 2589-0042, https://doi.org/10.1016/j.isci.2022.105225.
Margaryan, A., Lawson, D.J., Sikora, M. et al. Population genomics of the Viking world. Nature 585, 390–396 (2020). https://doi.org/10.1038/s41586-020-2688-8
