Klimaendringer på Grønland kan skape trøbbel for sjørøya
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Sjørøye liker kaldt og rent vann og klarer seg helt nord på Grønland, ved Svalbard, Alaska og i den arktiske delen av Russland og Canada.
– Klimaendringene slår kraftigst ut i nord, og sjørøya er trolig en av de fiskene som blir mest berørt. Denne arten merker godt temperaturen rundt seg, sier Jan Grimsrud Davidsen. Han er forsker ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Davidsen har ledet en forskergruppe som i 2021-2022 gjorde en kartlegging av sjørøyas liv på Grønland.
– Skal vi klare å forutsi hva som vil skje av endringer i økologi og miljø, må vi først skaffe oss et godt bilde av nå-situasjonen, en «baseline» å sammenligne med.
Fisken spores
Høsten 2021 fisket forskerne 85 sjørøye på Grønland. Fisken ble bedøvet. Et 1,5 centimeter langt snitt ble skåret i buken og det ble lagt inn en liten databrikke. Etter at snittet var sydd igjen, ble fisken sluppet tilbake i fjorden. 44 lyttestasjoner ble plassert ut for å fange opp signaler fra brikkene.
Jan G. Davidsen opererer inn en brikke i sjørøya mens Adam Piper heller vann over gjellene for å holde sjørøya i live. Foto: Ingrid Holøyen Skjærbakken
På denne måten fikk forskerne data om hvor sjørøya befant seg og hvor høy kroppstemperaturen fisken hadde til enhver tid. Som annen fisk er sjørøya vekselvarm og kroppstemperaturen er lik temperaturen i vannet.
Vinter uten mat
Sjørøya overvintrer i innsjøer. Når isen går, forlater den innsjøen og drar ut i fjorden for å spise. Resultatene fra sporingen viste at sjørøya i Tasersuaq, sørvest på Grønland, vandret ut rundt 14. mai, cirka 14 dager etter at isen på innsjøen hadde brutt opp.
– I ti måneder spiser sjørøya praktisk talt ikke mat. Den sparer energi og er svært mager når våren kommer. Under den 70 dager lange fôringsvandringen i fjorden spiser sjørøya så mye lodde som den klarer, forteller Davidsen.
– Den har bare denne perioden å fete seg opp på. Allerede i slutten av juli returnerer fisken til innsjøen for å gyte og overvintre.
Da sjørøya vandret til sjøen, holdt de fleste seg i det varmere vannet langt inn i fjorden, nær en bre som nå nesten har forsvunnet. Kun en liten andel av dem migrerte ut til innløpet av fjorden og kaldere vann.
Med og uten bre
I en ny studie som er i gang skal forskerne sammenligne hvordan fisken opptrer i to forskjellige fjordsystemer.
En av fjordene grenser til flere breer som avgir store mengder smeltevann om sommeren. Den andre har ingen tilstøtende breer.
Sjørøye er en av de artene om trolig blir mest berørt av klimaendringer. Foto: Shutterstock
Det siste er det forskerne regner med vil skje på Grønland, at breene smelter bort og at mange fjorder vil stå uten tilførsel av smeltevann fra bre.
I august 2023 ble 105 sjørøye fisket og merket på samme måte som i den første «baseline»-studien.
Teknologien for å følge fisken er akustisk telemetri. Brikken som opereres inn sender et pling med ultralyd som fanges opp av lyttebøyene som står i sjøen, fem-ti meter over havbunnen. Bøyene kan ikke stå høyere på grunn av trafikken av isfjell som seiler ut fjorden.
Følges i ett år
I et utvalg av de merkede fiskene måler brikken også hvor fort sjørøya akselererer. Det forteller noe om hvor aktiv den er.
Forskerne regner med å få gode data fra 70-80 prosent av fiskene.
Fisken fanges med stang, kanskje den mest lystbetonte delen av jobben. Foto: Ingrid Holøyen Skjærbakken
Hvis brikken plutselig begynner å rapportere en kroppstemperatur på 36 grader er det dårlige nyheter, da er fisken spist av en sel.
Røya skal følges i 400 dager, frem til august 2024.
- Les også: Hvorfor trives ikke sjøøreten lenger?
Kan endre adferd
– Hva forventer dere å finne?
– Vi ønsker å se hvordan temperaturøkninger i vannet påvirker fiskens adferd. Røye er en art som kan variere mellom å være en ren ferskvannsfisk, eller vandre til sjøen om sommeren.
Individene som befinner seg i det varmeste vannet vokser raskest, men sjørøye vokser bare til en viss grense.
– Vi tror at hvis den når denne grensen raskere, så vil den returnere til innsjøen på et tidligere tidspunkt.
– Men samtidig, hvis forholdene i innsjøen endres, og det blir større produksjon av tilgjengelige næringsdyr der, kan det tenkes at røya dropper turen til fjorden og foretrekker å være i innsjøen hele tiden.
Fakta om sjørøye
Sjørøye er en laksefisk som holder til lengt nord på den nordlige halvkule.
Røye finnes i to varianter, ferskvannsrøye og sjørøye, men uten at det er noen genetisk forskjell på dem.
Sjørøye er en anadrom art, det vil si at den finner næI perioderring i havet, og regelmessig oppsøker elver og ferskvann for å overvintre, helst i kalde elver og dype innsjøer.
Sjørøya ligner på ørreten og har en karakteristisk rød/oransje buk. Sjørøye er utbredt i Norge fra Nord-Trøndelag og trives ellers godt i arktiske strøk.
Kan forvirre sjørøya
Skulle det komme varmeperioder på vinteren der isen på innsjøene smelter bort, er Davidsen bekymret for at røya kan oppfatte det som at sommeren er på vei og starter fôringsvandringen altfor tidlig.
– Konsekvensen kan være at fisken kommer for tidlig ut i sjøen, mens det ennå er for kaldt til å vokse. Da må den bruke mer energi enn den kan spare opp.
I stedet for å ha en fordel av å vandre til sjøen, blir det en ulempe som kan får store konsekvenser i form av redusert mulighet til å reprodusere.
Ser endringer
Forskerne har merket at klimaendringene allerede gir utslag på dyrelivet på verdens største øy.
Tidligere kom isbjørnen seilende på isflak fra Øst-Grønland om sommeren og rundet sørspissen før bjørnen gikk i land i Nanortalik på Vest-Grønland. På inuittenes språk betyr Nanortalik nettopp «bjørnens samlingssted».
Nå er isflakene blitt tynnere, og isbjørnen har begynt å gå på land lenger sør og øst på øya.
– Vi måtte utstyre oss med våpen i tilfelle en bjørn kom for nær. Det trengte vi ikke for 20 år siden, forteller Davidsen.
Hans forskergruppe samarbeider med en annen, internasjonal gruppe forskere som studerer sedimenttransport, vannkjemi og salinitet (saltinnhold) i de samme to fjordene. Gjennom å utveksle data får alle et mer fullstendig bilde av økologien i de to fjordsystemene.
I tillegg til å kartlegge adferdsendringer på grunn av klimaendringer, mener Davidsen kunnskapen om sjørøya er nyttig i forvaltningen, slik at fisken ikke blir for hardt beskattet i kritiske faser i løpet av året.
Jan G. Davidsen med ei flott sjørøye fanget i innsjøen Tasersuaq på Grønland. Foto: Adam Piper
Sjørøye er en kulturelt viktig fisk på Grønland, som det fiskes etter både i fjordene og i innsjøene. I perioder er sjørøya et viktig innslag i kosten hos mange lokale familier.
Ved siden av folkene fra NTNU, deltar forskere fra Storbritannia, Bulgaria, Belgia, Canada og Sveits i prosjektet som er støttet av universitetene, Norsk Hydros fond til vitenskapelig forskning og Ocean Tracking Network.
