Blir folk med utenlandske navn diskriminert?
Diskriminerer vi folk med fremmedklingende navn? Et fiffig eksperiment med fiktive fotballjenter gir noen svar som kanskje overrasker deg.
Idrett er en vei inn for den som vil knytte kontakter med andre mennesker. Idretten gir deg mulighet for å bli integrert og samhandle med folk på like fot. For innvandrere kan det være nøkkelen som gir deg innpass i et samfunn.
Men er det like lett for folk med fremmedartede navn å få bli med på moroa?
Det spørs litt hvor fremmedartet navnet er, og kanskje hvor de bor. For det er ikke likt i hele Skandinavia. Noen er likere enn andre.
Et fikst fotballeksperiment gir i grunnen oppløftende resultater for Norge og Danmark. Men ikke for Sverige.
Fiktive fotballjenter søkte om prøvespill
I eksperimentet ga forskerne seg ut for å være jenter som ville prøvespille for fotballklubber i Norge, Sverige og Danmark.
Fikk de fiktive jentene komme på prøvespill eller ikke? Illustrasjonsfoto: Colourbox
– Vi kontaktet i praksis alle divisjonsbaserte kvinneklubber med 11er-lag i Skandinavia, utenom øverste nivå, sier Tor Georg Jakobsen, professor i statsvitenskap ved NTNU Handelshøyskolen.
Forskerne sendte derfor e-post under fiktive navn til kontaktpersoner for i alt 1141 fotballklubber. Det gjaldt 665 klubber i Sverige, 259 i Norge og 207 i Danmark.
E-postene var identiske, men forskerne varierte med å undertegne med tradisjonelle navn fra landet selv, og med tilfeldige navn fra de tre største, målbare minoritetsgruppene i hvert land.
Deretter sjekket forskerne responsen de fikk, eller ikke fikk, og så om den var ulik avhengig av hva slags navn de fiktive jentene hadde.
- Les også: Lønnsomt navneskifte i USA
Det vi sier, og det vi gjør
– Det vi målte var andel positive svar, at du gjerne får komme på prøvespill, sier professor Jakobsen.
Få fotballkontakter svarte direkte negativt på en forespørsel. Det er kanskje sånn vi skandinaver ofte gjør det. Men ganske mange unnlot å svare. Dette kategoriserte forskerne som manglende positivt svar.
– Metodisk er dette en veldig finurlig måte å måle såkalte «ikke-korrekte» meninger. Det å unnlate å svare på en epost innebærer ikke noen risiko for kontakten. Men analyserer vi denne informasjonen, kan vi lese tendenser som vi ellers bare finner ved valg, og ikke i spørreundersøkelser, sier Jakobsen.
Det folk sier, og det folk gjør, er nemlig ikke alltid det samme.
For innvandrere kan det være nøkkelen som gir deg innpass i et samfunn. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Svenskene diskriminerte mest
– Sverige er det mest interessante landet med relativt klare funn, sier Jakobsen. – Her finner vi en mye klarere tendens til diskriminering enn i Norge og Danmark.
Tendensen i Sverige var klar. Svenske navn hadde en positiv svarprosent på rundt 77, finske rundt 73, polske 65 og irakiske 62. Dette samsvarer med kulturell distanse, altså hvor ulike kulturene regnes for å være.
– Forskjellen for finske navn er ikke signifikant, men den er det for polske og irakiske navn, sier Jakobsen.
Forskerne finner ikke denne klare tendensen i hverken Norge eller Danmark.
Rett nok får polske og litauiske navn noe sjeldnere svar enn norske, men denne forskjellen er ikke signifikant. For somaliske navn er responsen omtrent identisk med den norske.
I Danmark får polske, syriske og tyrkiske navn noe sjeldnere svar enn danske, men heller ikke her er forskjellen signifikant. Tyske navn skulle egentlig vært med for Danmark, siden tyskerne er den nest største innvandrergruppen. Men de tyske navnene blir for like de danske, og dermed ble de utelukket.
- Les også: Hvilken konspirasjonsteori tror du på?
Hva svensker sier, og hva svensker gjør
– Det er et paradoks at Sverige i store spørreundersøkelser scorer til dels betydelig høyere enn Danmark og Norge når det gjelder tillit til personer av en annen nasjonalitet, sier professor Jakobsen.
Når folk blir spurt direkte, er altså vi i Norge og Danmark tilsynelatende noe mer skeptiske til utlendinger enn folk i Sverige er. Men så var det dette med teori og praksis da.
Skjønt nå skal vi ikke hovere veldig over dobbeltmoralske svensker heller. For det er ikke nødvendigvis rett.
Svenskene ser ut til å diskriminere mest. Men det er ikke nødvendigvis sånn heller. Illustrasjonsfoto: Colourbox
– Vi må også nevne at Sverige har mange flere fotballklubber enn Danmark og Norge, sier Jakobsen.
Når antallet blir større, blir også sjansen mindre for at tilfeldigheter spiller inn på resultatene. Det skal for eksempel ikke mange desperate trenere til i Norge og Danmark for at tallene endrer seg. Det rekker med at noen trenger å fylle opp laget nesten for enhver pris. Da svarer selv de mest skeptiske ja til at noen med fremmedklingende navn får prøvespille.
Kanskje er også fremmedklingende navn mer eksotiske for noen, eller indikerer fotballtradisjoner og tilsvarende ferdigheter, og det blir mer spennende å si ja.
Vi bør nok også nevne at Sverige har en langt større andel innvandrere og barn av innvandrere enn Norge og Danmark har. I Sverige er andelen 20 prosent, mot 14 prosent i Norge og 12 prosent i Danmark.
Litt lettere for jenter?
Tidligere, liknende eksperimenter har vist at gutter som vil prøvespille, jevnt over har mindre sjanse til å få lov til det dersom de har fremmedklingende navn. Men responsen er altså ikke like klar for jentene.
– De skandinaviske landene er optimale for denne typen forskning. De fleste europeiske land har ikke nok kvinnelag for en empirisk analyse, sier Cornel Nesseler, som er tilknyttet NTNU Handelshøyskolen og er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.
Nesseler har tidligere utført lignende studier på mannlige spillere.
Jentene med fremmedklingende navn får oftere svar, og dermed også positive svar, enn guttene gjorde i de andre eksperimentene. Altså kan det se ut som om fotballkontaktene i snitt er mer positivt innstilt til jenter enn til gutter, men eksperimentene er såpass ulike at vi ikke kan si det sikkert.
– Etterspørselen etter kvinnelige spillere er sannsynligvis mye høyere sammenlignet med menn. Dette kan også påvirke svarprosenten, sier Nesseler.
Forskergruppen besto av Jakobsen, Nesseler, Marthe Holum fra Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, Rasmus K. Storm fra Idrættens Analyseinstitut og NTNU Handelshøyskolen, i tillegg til Andreas Nygaard fra Idrættens Analyseinstitut.
Referanse: Storm, K. Rasmus, Cornel Nesseler, Marthe Holum, Andreas Nygaard & Tor G. Jakobsen (2023) “Ethnic Discrimination in Scandinavia: Evidence from a Field Experiment in Women’s Amateur Soccer” i Humanities and Social Sciences Communications. https://doi.org/10.1057/s41599-023-01734-7
