Over hundre nye arter oppdaget i Norge
Det er ikke daglig kost å oppdage et tresifret antall nye insekter og edderkoppdyr. Flest nye oppdagelser var det av typen sviknott.
Du har nok irritert deg over dem på terrassen mang en sommerkveld: Sviknott så små at du knapt legger merke til dem før de forsyner seg av blodet ditt, og etterlater et utall kløende bitt.
I Skottland – med mange myrområder der sviknotten trives godt – blir de så tallrike at de faktisk er regnet som det største problemet for turistnæringen.
Likevel, i Norge utgjør disse små plageåndene stort sett bare én slekt og noen titalls arter (de du håper ikke kommer på middag), i en ganske artsrik sviknottfamilie.
De færreste av dem livnærer seg av menneskeblod. Og det kan jo være bra å ta med seg, når vi nå kan fortelle deg at det nå er funnet 58 arter av sviknott som er nye for Norge!
Prosjektet Water mites and midges in southern Norway er gjennomført med støtte fra Artsdatabankens Artsprosjekt. Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Norwegian Journal of Entomology.
Les også: Halvparten av artene vi vet lite om kan være utrydningstruet
47 nye arter av vannmidd
– I dette prosjektet kartla vi sviknott, fjærmygg og vannmidd ved rundt 100 lokaliteter i Sør-Norge. Samtidig tok vi for oss tidligere rapporterte funn og ryddet opp i artslistene over norske sviknott og vannmidd, forklarer forsker og prosjektleder Elisabeth Stur ved NTNU Vitenskapsmuseet.
I tillegg til sviknottene, ble det funnet 47 arter av vannmidd som også er nye for Norge. Stur forklarer at de fleste artene som ble samlet i prosjektet har blitt DNA-analysert. Insektene fikk tildelt en DNA-strekkode.
– Dette er en DNA-signatur som er karakteristisk for en art. Den gjør det mulig for oss å sammenligne genetiske kjennetegn for arter og stammer fra ulike steder i verden. Internasjonalt samarbeid om databaser med DNA-strekkoder gjør at vi kan sammenligne funn av arter i mange land på en helt annen måte enn tidligere, sier Stur.
Mer enn en plageånd
Du er kanskje en av dem som ikke blir kjempeentusiastisk ved tanken på at vi har mer knott og midd her i landet enn vi før har visst. Men da skal du vite at dette er arter med et mangfoldig levevis og viktige oppgaver i naturen.
– Sviknott tar til seg mest føde som larve. Avhengig av levested spiser de da alger, sopp, planterester eller andre dyr. Som voksne kan de også leve av nektar, pollen og andre insekter. Det finnes også arter som lever av blodet til andre dyr enn mennesker, forklarer Stur.
Vannmidd er på mange måter en fjern slektning av flått og andre midd, men den suger ikke blod fra pattedyr.
– De voksne er rovdyr og kravler rundt på bunnen i bekker, elver og vann. Der jakter de på andre virvelløse dyr. Larvene er ofte parasitter på vannlevende insekter og kan haike med de voksne, flygende insektene, forteller Stur.
Finnes antagelig flere arter
Å oppdage over 100 nye arter i Norge er ikke akkurat daglig kost. Hvorfor finner dere så mange nye arter akkurat nå?
– Det er nok en kombinasjon av faktorer, sier Stur. For det første har vi hatt midler fra Artsprosjektet til å undersøke faunaen i Sør-Norge litt mer systematisk. For det andre er det en god stund siden noen jobbet med sviknott på denne måten, forteller Stur.
– I tillegg har to av Europas fremste eksperter på området, Patrycja Dominiak ved Universitetet i Tromsø og Reinhard Gerecke fra Tübingen i Tyskland, vært tilknyttet prosjektet.
– Selv om vi har dokumentert mange nye arter for Norge, er det allikevel mye mer å oppdage. Fremtidige prosjekter vil helt sikkert finne flere nye vannmidd og sviknott i Norge, sier Stur.
Referanser:
Dominiak, Patrycja; Stur, Elisabeth. (2022) New findings and an overall assessment of Norwegian biting midges (Diptera, Ceratopogonidae). Norwegian Journal of Entomology. volum 69.
Gerecke, Reinhard; Kjærstad, Gaute; Ekrem, Torbjørn; Stur, Elisabeth. (2022) A faunistic study of water mites (Hydrachnidia and Halacaridae) from southern Norway. Norwegian Journal of Entomology. volum 69.