Salamander
Den nye løsningen gjør at forskerne ikke trenger å merke salamanderne med chip for å telle dem. Foto: Studentprosjektet

Utrydningstruede salamandere skal telles med ny teknologi

Salamandernes magemønster er like unikt som menneskenes fingeravtrykk. Dette skal benyttes i en app, for å registrere antallet dyr.

For å bidra til å bevare sårbare arter, kan det være nyttig å ha oversikt over antallet dyr. Fire studenter i programmering ved NTNU i Gjøvik, fikk i oppdrag fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) å videreutvikle en app som skal forebygge utrydning av salamandere.

Deres oppgave var å utvikle en algoritme i appen. Første versjon ble laget i 2019. Den kunne gjenkjenne salamandere, men studentene skulle programmere appen så gjenkjenningen kunne skje automatisk.

De fire NTNU-studentene i prosjektet er Andrea Magnussen, Herman Andersen Dyrkorn, Eirik Martin Danielsen og Anders Sundstedt Langlie. Før sommeren leverte de sin avsluttende bacheloroppgave i programmering.

Registrerer salamandere

studenter i felt

Studenter i felt. Foto: Studentprosjekter

Mønsteret på magen til salamandere er unike på samme måte som fingeravtrykk hos et mennesker. Ved å sammenligne salamandermønstre, kan man finne ut om man har fanget den samme salamanderen før.

Appen fungerer ved at forskeren tar bilde av salamanderens mage. Hvis det finnes registrert en salamander med samme mønster, sier appen fra. Hvis ikke blir en ny salamander registrert. Forskeren/brukeren legger da til informasjon til det nye bildet.

Viktig applikasjon

Grunnen til at prosjektet dreier seg om nettopp salamandere er at salamanderbestanden i Norge har sunket drastisk de siste tiårene. I Norge har vi to arter: storsalamander og småsalamander. Begge er rødlistet, noe som betyr at det er risiko for at disse artene kan dø ut.

– NINA har vært aktive i å beregne bestanden av dyrene og ønsket seg et verktøy som kunne brukes til nettopp dette. Appen er viktig for å se om bestanden øker, forteller gruppa.

Salamanderbestanden i Norge har sunket drastisk de siste tiårene. Foto: Studentprosjektet

Ved å gjøre det enklere for forskere å registrere og identifisere salamandere, vil det, ifølge gruppa, også bli enklere å gjøre bestandsberegning av populasjonen. Da kan NINA følge med på om tiltakene de har gjennomført for å øke bestanden, har hatt effekt.

– Tidligere har NINA merket salamanderne med microchip for å kunne vite om en salamander har blitt fanget før. Dette var relativt tungvint, da det krever en sertifisering av de som skal merke dyrene. I tillegg er det definitivt stressende for dyrene å bli merket på denne måten. Det å kun bruke et bilde er både mer humant og mer effektivt.

Forsker Børre Dervo var studentenes kontaktperson i NINA.