Å eie framfor å leie gir mange fordeler. Noe lavinntektsfamilier ofte ikke kan oppnå
SINTEF-studien har kartlagt hvordan det å eie egen leilighet påvirker livskvaliteten i lavinntektsfamilier og om dette påvirker autonomi, livskvalitet og framtidstro. Illustrasjonsfoto: iStock

Lavinntektsfamilier fikk bedre boforhold med «Eie først-modellen»

Forskning viser at en ny modell, hvor lavinntektsfamilier får kjøpe bolig uten dokumentert gjeldsbetjeningsevne, gir mange positive ringvirkninger.

Økonomisk vanskeligstilte barnefamilier, bor ofte trangt. Bosituasjonen i lavinntektsfamilier kan også være til hinder for foreldrenes muligheter til å komme seg i fast arbeid, ifølge Husbanken. Det siste tiåret har andelen barn som vokser opp i familier med lav inntekt i Norge økt, og anslås til å være 9–10 prosent. Det har også vært en økning i antall barn som bor trangt og i leieboliger.

I et samarbeidsprosjekt har SINTEF og Høgskolen i Innlandet sett på hva som skjer når slike familier får hjelp til å kjøpe egen bolig

Forsøksprosjekt på Kongsvinger

Kongsvinger kommune prøver nå ut boligmodellen «Eie først/Barna først», der familier får tilbud om startlån for å kjøpe bolig. Disse familiene kvalifiserer i utgangspunktet ikke til startlån i Husbanken. Kommunene har heller ikke egnede kommunale boliger å tilby.

I prosjektet Eie først – Barna først, har forskerne kartlagt hva denne boligmodellen betyr for familiene. Og resultatene er gode:

  • Modellen i Kongsvinger har ført til bedre livskvalitet i lavinntektsfamiliene som er intervjuet.
  • Å eie bolig gir en stabil bosituasjon, større bolig og en bedre kvalitet enn leid bolig gir dem.
  • De synes det er enklere å etablere gode rutiner i hverdagen.
  • Flere forteller om bedre skoleresultater for barna og at de i større grad tar med venner hjem.
  • De opplever at de har bedret sin sosiale posisjon: De har blitt en «mer normal familie» og «lik andre».
  • De etablerer et hjem; de pusser opp og innreder etter eget ønske.
  • Flere forteller om fellesskap med naboer og bedre samarbeid med skole og barnehage.
  • De ser ut til å motiveres av å kunne generere boligkapital og arv til neste generasjon.

– Tanken er at boligen skal være grunnlaget og utgangspunktet for positiv utvikling i familiene og gi muligheter for utdanning og økt deltakelse i arbeidslivet, sier SINTEF-forsker Karine Denizou.

Noen utfordringer

Utfordringene for denne modellen kan være at boligprisene for de mest sentrale boligene i kommunen stiger. Dette kan gjøre det vanskelig å finne boliger familiene kan ha råd til å kjøpe. I tillegg ser det også ut til at mange av familiene som er en del av «Eie først/Barna først» trenger grundig og tett oppfølging i starten.

Mange av de positive sidene vil man kunne oppnå også om disse familiene får gode nok, store nok og sentrale nok utleieboliger, som de får leie på lang sikt, ifølge studien.