Derfor kan du ende opp som en kokt frosk på hjemmekontoret
Kanskje bør du komme deg ut av Zoom-hula di før det er for sent.
Det er en kjent myte.
Putt en frosk i kokende vann, og den vil hoppe ut av kasserollen for å overleve.
Putt en frosk i kaldt vann, varm opp vannet til kokende temperatur sakte, og frosken vil dø fordi den sakte med sikkert vil tilpasse seg omgivelsene. Frosken har over tid blitt så sløv at den ikke reagerer selv om vannet har blitt kokende.
Fredag 12. juni var det på datoen nøyaktig tre måneder siden Norge ble stengt.
Mange ble sendt hjem fra kontorjobben med streng beskjed om å jobbe hjemmefra. Folk har rigget seg til på de underligste steder. På vaskerommet, under en trapp i kjelleren eller på et soverom. Strykebrettet har plutselig blitt brukt som skrivebord.
Veldig uvant i starten. Til slutt var det liksom helt greit. Det midlertidige hjemmekontoret begynte å fungere.
Selv om det på mange arbeidsplasser er anledning til å komme seg ut av Zoom-hula, møte kolleger og jobbe fra jobben, er det mange som fortsatt er hjemme.
Fordi de vil det.
Noen er sikkert engstelig for smitte. Andre kan tilhøre en risikogruppe. Men så er det noen som bare blir hjemme fordi de har vært hjemme så lenge. Trives, liksom.
Dørstokkmila har blitt lang. Sykkelturen til jobben virker plutselig så slitsom. Det er jo tross alt deilig med en behagelig lunsj i hagen.
Men kan man ha endt opp som en litt kokt frosk? Hva kan skje med oss hvis vi kun jobber hjemmefra og digitalt i så mange uker? Hva er det vi mister? Kreativitet? Effektivitet? Motivasjon?
Heldigvis finnes det en forsker å spørre.
Marit Christensen er førsteamanuensis i psykologi ved NTNU. Hun er ekspert på arbeidshelse, positiv psykologi, positive faktorer i arbeidslivet og jobbengasjement.
– Det kan bli vanskeligere å sette seg gode mål å jobbe mot, og motivere seg på bakgrunn av. Det kan også oppstå utfordringer med å strukturere dagen og ha god tidsstyring. Grensen mellom familie og hjem blir mer flytende med de utfordringer det fører med seg, sier Marit.
Ja, nettopp. Det kan vel alle som har tatt seg selv på fersken i hagen med en hekksaks midt i arbeidstida fortelle alt om.
Men det er mer. Mennesket er et flokkdyr.
– En viktig del av arbeidet er også det sosiale aspektet. Det tror jeg mange savner. Den daglige formelle og uformelle omgangen med kolleger er en viktig del av motivasjonen for mange. Jobbengasjement er smittende! sier Marit.
Hjemmekontorlivet har jo en del fint ved seg også. Hva kan være lurt å ta med seg videre?
– Mange uker med hjemmekontor trenger ikke ensidig å være negativt. Det kan tenkes at produktiviteten har gått opp, og stressnivået ned. Kanskje reduseres antall unyttige møter? Kanskje reduseres tidsstress med å komme seg på jobb til riktig tid med riktig transportmiddel som ikke kommer til riktig tid, etter å ha levert i barnehage eller skole? Kanskje er det lettere å konsentrere seg når det ikke blir så mange forstyrrelser i løpet av en dag, og du har mer kontroll på når du vil ha forstyrrelsene? Kanskje får man tid til å konsentrere seg, gå i dybden og tenke de lange tankene? spør Marit.
Ja, jo. Ser den. Men de som er på jobb, melder om at de som kommer tuslende ut av Zoom-hula er lett forsofne i stilen, og med hang til lange kaffepauser.
Ting går liksom litt treigt, ser det ut til. Hvorfor?
– På den ene siden kan man som nevnt oppleve å miste motivasjonen av å ha vært lenge på hjemmekontoret. Noen opplever også usikkerhet for jobben sin, redsel for smitte og for hvordan fremtiden blir. Det kan være utfordrende for vår mentale helse, og kan føre til at motivasjonen svekkes av den grunn, sier Marit.
Og så er det snart sommerferien. Hva skjer hvis hjemmekontoret bare sklir over i sommerferien? Blir det det ekstra hardt å få slept kroppen tilbake på jobb etter ferien? Eller blir det kanskje lettere? Fordi hjemmekontorlivet og korona-epidemien har jo tross alt vært en prøvelse?
– Jeg tror folk har opplevd nedstengningen av samfunnet både på godt og vondt. Det har vært uvant og krevende, annerledes og utfordrende. Noen av oss er mer sårbare og trenger å bli ivaretatt både undervegs i prosessen, men også når ting begynner å komme tilbake til normalen. Vi savner rutinene og kollegaene våre, men vi har også lært mye nytt. Vi har fått kjenne mer på godene ved et roligere tempo, og vi har kanskje også fått mer tid til familiene våre. Jeg tror vi kan ta med oss noen nyttige erfaringer fra dette på reisen videre, men det er også viktig at vi kommer oss tilbake til normalen og at det legges til rette for at det blir en god overgang tilbake, sier Marit.
Kloke ord. Så kanskje er veien videre å ta det i små skritt. Flere bedrifter melder om at arbeidstakere nå kan veksle mellom hjemmekontor og kontoret på jobben.
Nå skal det sies at historien om å koke en frosk kun er en fortelling, kall det en myte, for å understreke at det unormale kan oppleves som normalt hvis det bare sniker seg sakte nok frem. Fra et biologisk perspektiv vil en frosk hoppe ut av vannet når det har blitt ukomfortabelt varmt.
La oss håpe at det også gjelder for mennesker.