– De ansatte blir påvirket av jobben, men har ikke klare tegn på sekundær-traumatisering. Den tøffeste belastningen er den store arbeidsmengden og etterforskernes følelse av ikke å strekke til, sier førsteamanuensis Eva Langvik ved Institutt for psykologi, NTNU.

 Motivasjonen for å gjøre en god jobb er høy, og saksfeltet er veldig alvorlig.

Eva Langvik. Foto: NTNU VIS MER

– Mange synes de har verdens beste jobb. De får møte barna og oppleve at de kan gjøre en forskjell. Da blir det moralske stresset ekstra tungt når de opplever at forutsetningene ikke ligger til rette for å gjøre et best mulig arbeid.

Langvik har sammen med postdoktor Ingrid Steen Rostad undersøkt belastningen for politifolk som jobber med overgrep mot barn. Bakgrunnen er at Trøndelag politidistrikt slet med mange sykemeldinger, stor utskiftning og tap av kompetanse ved avsnittet som etterforsker overgrep mot barn.

I dag er politiets tiltak mot stress og traumer rettet mot dramatiske hendelser som skyting og gisselsituasjoner.

For å finne årsakene innledet politiet i 2018 et samarbeid med en forskningsgruppe ved institutt for psykologi, NTNU.

Her er rapporten: Å jobbe med etterforskning av vold og overgrep mot barn. Sentrale belastninger og ressurser hos ansatte i Trøndelag politidistrikt.

Meningsfullt – men tungt 

Bekjempelse av overgrep mot barn er en prioritert oppgave både av regjeringen og i Politidirektoratet.

– Vår undersøkelse viser at etterforskerne som jobber med sakene ikke opplever det sånn, sier Ingrid Steen Rostad.

Ingrid Steen Rostad. Foto: NTNU VIS MER

– Skal man bekjempe denne type kriminalitet, må man ha fokus på dem som skal gjøre jobben. God opplæring, en overkommelig arbeidsmengde, større ressurser og et system for oppfølging og stabile arbeidsforhold vil være et godt fundament.

I dag er politiets tiltak mot stress og traumer rettet mot dramatiske hendelser som skyting og gisselsituasjoner. Emosjonelle og moralske belastninger ved å jobbe med tunge overgrepssaker har ikke samme oppmerksomhet. I tillegg er lønnen dårligere lønn fordi mye av politifolks inntekt er knyttet til tillegg i operativ tjeneste.

Livets mørke side

Internett har ført til en dramatisk utvikling i mengden av digitalt overgrepsmateriale. Ofrene blir yngre og overgrepene mer voldelige og sadistiske.

– Skal man bekjempe denne type kriminalitet, må man ha fokus på dem som skal gjøre jobben. God opplæring, en overkommelig arbeidsmengde, større ressurser og et system for oppfølging og stabile arbeidsforhold vil være et godt fundament, sier Ingrid Steen Rostad. Illfoto: Mezzotint / Shutterstock / NTB scanpix VIS MER

Live streaming av overgrep er blitt vanlig. Gjennom sitt arbeid får politifolk innblikk i de mørkeste sider av samfunnet og hva mennesker er i stand til å gjøre. Noen blir mistenksomme og begynner å opptre overbeskyttende overfor egne barn. Samtidig sier en del av informantene at de er blitt bedre til å se nyanser og kompleksiteten i andres liv.

Gjennom å få innblikk i andres skjebne, setter de større pris på sitt eget liv og er takknemlig over at egne barn og nære venner har det bra.

Bilder dukker opp

Mange forteller at de opplever at bilder fra overgrepsmateriale dukker opp i tankene, men ser det som en naturlig følge av jobben, og klarer å skyve dem bort. Flere sier at de på fritiden beskytter seg ved å styre unna informasjon om barn som lider, enten det er i nyhetsbildet, på film eller i bøker.

I det trønderske politiet sier flere at ledelsen er mer opptatt av statistikk og produktivitet enn kvaliteten på arbeidet og de ansattes ve og vel.

Informantene vil skåne egen familie og venner og snakker sjelden med andre enn kolleger om jobben. En stor del av de intervjuede opplever at folk er sterkt forutinntatt og tror jobben må være svært belastende. Da blir det lite rom for å fortelle hva som er motiverende, derfor unngår de å fortelle hva de arbeider med.

• Les også: I fjor ble ni mennesker drept av en de en gang var glad i

– Liten forståelse

Politifolkene etterlyser mer vekt på det psykososiale miljøet, selv om situasjonen har bedret seg. I det trønderske politiet sier flere at ledelsen er mer opptatt av statistikk og produktivitet enn kvaliteten på arbeidet og de ansattes ve og vel. Selv om det finnes muligheter for å si fra om belastning og helseutfordringer, er det barrierer.

Som ansatt i politiet er holdningen at «dette må man takle». Særlig for nyansatte og midlertidige vikarer kan det oppleves vanskelig å si fra. Informantene forteller om lite opplæring i saksfeltet og at de ikke får oppfølging som svarer til belastningene.

Ingen forteller om direkte helsekonsekvenser knyttet til arbeidet, men mange frykter senvirkninger. Flere beskriver det som at de herdes i jobben. Noen sier også at de kan bli blaserte og avstumpet.

– I dag finnes ikke systemer for oppfølging. For eksempel kan det være en god idé å innføre et årlig besøk hos psykolog. En mental EU-kontroll. Det viktigste er likevel tette relasjoner med kolleger slik at man har mulighet til en mer jevnlig og uformell debrief i det daglig arbeidet, sier Eva Langvik.

Etterforskerne opplevde at de gjennomførte flere avhør enn de syntes var forsvarlig.

De fleste prøver å ha et tydelig skille mellom jobb og fritid. Problemet er at det ikke er like enkelt å få til når arbeidsmengden er stor. Etterforskerne som har egen familie, mener det er en viktig beskyttelsesfaktor. Fysisk trening betraktes også som viktig.

• Les også: – 55 000 nordmenn sliter med traumatiske opplevelser

Verst for etterforskerne

Utvalget som ble intervjuet var 36 politiansatte ved sentrum politistasjon i Trondheim og Steinkjer politistasjon. Etterforskerne i Trondheim opplevde størst grad av moralsk belastning.

Avdelingen hadde i 2018 mange sykmeldinger og så høy utskiftning at ferske politifolk ble kastet inn i jobben. Etterforskerne opplevde at de gjennomførte flere avhør enn de syntes var forsvarlig. Tidsfristen for å gjennomføre avhør, som ble innført av hensyn til barna, ble til tider opplevd som å gå på bekostning av saken. Det var lite rom for pauser, folk droppet lunsj, jobbet gratis over arbeidstiden og gikk på jobb selv om de var syke.

Av og til tvilte politifolkene på om politisporet var riktig, at politiet kanskje gjorde mer skade enn nytte. Noen mente at den høye henleggelsesprosenten delvis skyldtes ressursmangel.

– Det er mangel på folk som har utdanning i avhør av barn. Til tider følte de seg som avhørsmaskiner. Nå skal det sies at dette var en spesiell periode der saker hadde hopet seg opp. Det oppleves selvfølgelig veldig frustrerende å avhøre barn og skape kaos i en familie når det viser seg at det ikke foreligger noe kriminelt, eller det ikke er tilstrekkelig bevis for domfellelse. Dessverre er det en del av jobben også, sier Langvik.

Digitaldektetivene trives

De ansatte som jobber utelukkende med digitale spor og overgrep på internett har kontroll på antall saker, arbeider i team, har gode kollegarelasjoner og større distanse til ofrene. Medarbeiderne har utviklet teknikker for å se på bilder med profesjonelle øyne.

Disse har ikke tidsfrister som med barneavhørene, de jobber tett sammen med avdelingsleder og har varierte arbeidsoppgaver. Noen er sivile uten politiutdanning. Gjennomgang av materiale er bare en del av jobben, mye handler om å knekke koder og krypteringer og andre tekniske ting.

• Les også: Mottakssentre senket terskelen for overgrepsofre

Nye retningslinjer kommer

Eva Langvik og Ingrid Steen Rostad jobber nå med en spørreskjemabasert undersøkelse for politifolk over hele landet som etterforsker overgrep mot barn. NTNU-forskerne deltar i en nasjonal arbeidsgruppe satt ned av Politidirektoratet som skal utarbeide retningslinjer og en handlingsplan tilpasset de ulike politidistriktene.

Langvik og Rostad håper siden å kunne gjennomføre en oppfølgingsstudie.

Ikke nok ressurser

Det er ikke nok ressurser til å kunne gjøre en ideell jobb i saker som gjelder vold og overgrep mot barn, mener politimester Nils Kristian Moe i Trøndelag politidistrikt.  

Moe mener NTNUs forskning gir et realistisk bilde av situasjonen for etterforskerne av vold og seksuelle overgrep mot barn.

– Dette er helt klart en av våre viktigste områder. Men hverdagen er at vi har veldig mange krevende oppgaver på områder der folk rammes. Vi har ikke nok ressurser til alt sammen. Vi prøver å følge opp funnene fra undersøkelsen, men fortsatt vil nok mange føle at de ikke helt klarer å gjøre den jobben de ønsker, sier politimesteren.

Nils Kristian Moe. Foto: Politiet VIS MER

At en del ansatte opplever at ledelsen er mer opptatt av statistikk og tall enn kvaliteten på arbeidet, er ikke Moe overrasket over.

– Vi skal levere etterforskning på 20 000 saker årlig. Vi må ta unna, ellers hoper det seg opp, og vi overskrider viktige frister. Det må balanseres. Vi må være gode nok, men har ikke ressurser til ideelle løsninger.

Politimesteren er kjent med at noen ansatte mener at arbeidspresset setter rettssikkerheten i fare.

– Er det slik?

– Jeg håper, og forutsetter, at det ikke er slik, men erkjenner at det kan skje. Men hvis vi lar saker hope seg opp, vil det i alle fall bli brudd på rettssikkerheten.

Nils Kristian Moe mener politiet har blitt bedre på det psykososiale miljøet. Metodene som brukes i det operative politiarbeidet, for eksempel med debrief mellom kolleger, begynner å komme også blant etterforskerne. Politimesteren sier dette må settes i system.

– Vi ønsker at folk skal ha en god arbeidshverdag, at de trives og blir stående i jobben.

Politifolk som jobber ute på gata tjener mer enn etterforskerne på grunn av turnusarbeid og tillegg. Ifølge Moe har Trøndelag politidistrikt kompensert dette noe gjennom å løfte grunnlønnen til etterforskerne og laget en raskere karrierestige for dem.

– Er Trøndelag politidistrikt blitt bedre til å etterforske overgrepssaker?

– Jeg håper og tror vi er blitt litt bedre. Vi prøver å prioritere dette feltet og har nylig opprettet tre barnevoldteam. På politidistriktnivå er det i alle fall flere som jobber med dette i dag enn da undersøkelsen ble foretatt, sier Moe.

Til tross for mye kritikk er politimesteren meget godt fornøyd med at forskere fra NTNU ser politiet i kortene.   

– Vi synes dette samarbeidet er spennende. Det er bra at forskere gransker måten vi arbeider på. Vi ønsker å lære. Politiet skal være åpent. Jeg er ansvarlig for prioriteringene, og da må jeg tåle kritikk.