Hydrogen kan redde urealiserte småkraftverk
Små vannkraftverk som ikke selger strøm, men grønt hydrogen og oksygen i stedet, kan bli en del av morgendagens energi-Norge.
Mange godkjente småkraftverk i vassdrags-Norge forblir ubygde, fordi tilkobling til strømnettet blir for dyrt. Slik blir mye energi “innestengt”.
Den ubrukte kraftreserven i småkraftverk som kunne vært bygd, utgjør to prosent av landets samlede vannkraftproduksjon, ifølge myndighetene. Nå gir en ny studie håp om at det kan være rom for flere av disse kraftverkene – uten at en eneste ny kraftlinje må på plass.
Rapporten er utarbeidet av SINTEF. Den viser at hydrogenproduksjon fra vannkraftverk kan være lønnsomt, såfremt forutsetningene er riktige. Dermed behøver ikke all vannkraft nødvendigvis å leveres til kunden i form av strøm lenger.
Energi fra spalting av vann
På oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Småkraftforeninga har SINTEF undersøkt mulighetene for hydrogenproduksjon fra tre mulige kraftverk i ett og samme nærområde. Nærmere bestemt kraftverkene Skromme, Kvernhuselva og Bordalen i Rullestad sør for Odda. De tre kraftverkene har konsesjon, men er ikke bygget.
Realiseres kraftverkene, kan de produsere en betydelig mengde kraft. Men høye kostnader for nettilkobling gjør det lite sannsynlig at de vil bli bygget med tradisjonell nettilkobling.
Men SINTEF-rapporten gir grunn til å håpe at uregulert kraftproduksjon på Rullestad – og på steder med liknende beliggenhet – like fullt kan ha en framtid, såfremt kraften utnyttes på utradisjonelt vis: I klartekst brukes til å spalte vann til produktene hydrogen og oksygen, i stedet for å bli sendt til markedet i kabler.
Lokale hydrogen- og oksygenmarked
– Studien viser at kostnadene ved kraftverksbygging i Rullestad gjør det krevende å få til en lønnsom investering i utstyr for hydrogenproduksjon. Men Rullestads beliggenhet åpner for at både hydrogen og av oksygen lar seg selge lokalt. Nettopp fordi avsetningsmuligheter finnes for begge produktene, ser regnestykket lovende ut likevel, sier SINTEF-forsker Kyrre Sundseth som har ledet studien.
De mulige markedene som trekkes frem i studien er:
- Bruk av hydrogen som drivstoff i veitransport – E134 går like i nabolaget.
- Utskiping av hydrogen i containere, for regional utnyttelse.
- Bruk av restproduktet oksygen i lokalt settefiskanlegg – slike anlegg er avhengige av å tilføre oksygen til vannet.
Se mot nord og vest
Sundseth understreker at studier må gjøres i hvert enkelt tilfelle, før det kan dras konklusjoner om mulig hydrogenproduksjon ved andre urealiserte småkraftverk.
Det eneste han vil si på generell basis, er at størstedelen av de uutnyttede småkraftmulighetene finnes i Nord-Norge og på Vestlandet.
– Disse regionene har mye veibasert tungtrafikk, pluss mange hurtigbåt- og fergesamband. Alt dette er sektorer som kan bli betydelige lokale hydrogenmarkeder. I tillegg har både Vestlandet og Nord-Norge flust med settefiskanlegg, som altså trenger restproduktet oksygen, sier Kyrre Sundseth.
Rådet hans til energinasjonen Norge er derfor at flere detaljstudier bør gjøres for å få kartlagt hva Norge kan bygge ut av kombinerte småkraft- og hydrogenanlegg.
