Menn vil spare strøm – kvinner vil stå fritt

– Slett ikke alle tar i bruk ny teknologi rask. Da er det bedre å satse på en høy grad av automatisering, sier NTNU-forsker William Throndsen med et stort MEN:

– Implementering skjer ikke av seg selv. Folk må fortsatt læres opp i nye systemer, også når de er automatiske.

De fleste i Norge har nå hatt besøk i sikringsskapet sitt og fått den gamle måleren erstattet med en ny digital måler – en såkalt smart strømmåler (AMS).

Den nye måleren registrerer kontinuerlig hvor mye strøm du bruker, og innrapporterer forbruket ditt hver eneste time.

• Les også: Jakten på lavere strømregning

Ulike ønsker

CenSES har gjennomført flere pilotprosjekter og dybdeintervjuer med ulike brukere.  Her viste det seg at det ikke var lavere pris som skapte det største engasjementet, snarere spørsmål om samfunnssikkerhet og miljø.

Strømmålerne må bli enklest mulig å bruke. Illustrasjon: Colourbox VIS MER

– Våre funn viser at det først og fremst er mannen i huset som blir motivert av lavere strømpris. Disse mennene møter motstand hos sine barn og kvinner, som gjerne har andre interesser og rutiner. Kvinnene er mindre interessert i at strømprisen skal bestemme når de skal sette på vaskemaskinen.

Forskeren understreker at folk har et travelt hverdagsliv med mange rutiner og derfor ønsker en viss fleksibilitet.

–  Folk flest er ikke ingeniører. Folk har varierende kompetanse når det gjelder teknologi og elektrisitet. Det må nettselskapene ta hensyn til når de skal innføre nye forretningsmodeller. Det er ikke slik at nordmenn lar prissvingninger på strøm styre hverdagen fullt og helt.

Kan ikke bruke målerne

– Det er åpenbart at denne teknologien kan brukes til noe smart. Problemet er at mange nettselskaper fortsatt ikke vet hvordan de skal bruke de smarte strømmålerne, forteller Throndsen fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

Sammen med andre forskningskollegaer har han jobbet med et smartere strømnett, SmartGrid, siden 2011. Det har skjedd i regi av forskningssenteret for bærekraftig energi, CenSES.

Det politiske målet er at et smartere strømnett blant annet skal bidra til en enklere innføring av ny fornybar energi, et mer effektivt strømforbruk og redusere behovet for nye nettinvesteringer.

– I tiden framover vil det helt sikkert komme mange nye forretningsmodeller og nye tariffstrukturer. Dette vil strømkundene merke, sier Throndsen.

Saken fortsetter under bildet.

Lav pris eller stor frihet? Med smarte strømmålere kan du velge selv. Om de blir enkle nok å bruke. Foto: Nina Tveter, NTNU VIS MER

Dyrere rushtids-strøm

For selv om mye er uklart fortsatt, er en ting er sikkert: Det blir slutt på at vi kan skru på både vaskemaskin, ta en dusj og lage middag samtidig uten at det merkes på familieøkonomien.

Norges vassdrags- og energiverk (NVE) jobber nå med et nytt system for prising av strøm. Det vil gjøre det dyrere å bruke strøm de timene i døgnet når forbruket i samfunnet er på sitt høyeste.

– Det betyr at vi går fra en overskuddssituasjon, hvor vi kan bruke så mye strøm vi vil til en fast pris, til at det blir ganske strengt. Dette blir en ulempe i hverdagen for forbrukerne, og det er derfor knyttet mye spenning til NVEs nye system, sier Throndsen.

• Les også: Sånn skal de spare miljø og lommebok

Gjør det enkelt

Throndsen sier de smarte strømmålerne representerer et vindu til å tenke nytt og anbefaler energibransjen til å involvere strømkundene i aktivitetene framover.

– Et godt prosjekt lærer brukeren hva smarte nett er. Det er blant annet en god idé å la eksisterende apparater i huset vise hvor mye strøm de bruker. Det gir brukeren en bedre forståelse for det totale energiforbruket i husstanden. Vår erfaring er at det ikke er de mest fancy visualiseringene som skårer høyest, snarer store brytere og de enkle programmene.

Forskeren oppfordrer energibransjen til å ta et skritt av gangen.

– Gi folk konsepter og løsninger samtidig. Folk er nysgjerrige og villige til å eksperimentere. Det stimulerer det som er veldig viktig; sosial læring over tid.