Når livet blir satt på vent

Årets TV-aksjon skal bidra til å sette søkelys på et mer inkluderende samfunn for de som har falt utenfor, og løfte fram hva frivillighet har å si for de som opplever at rammene rundt livet er skjøre og knaker i sammenføyningen.

– Det har vært lite fokus på hva frivillighet betyr, og kanskje kan TV-aksjonen bidra til å vise hvor viktig frivilligheten er for mennesker i en sårbar situasjon, sier Veronika Paulsen som har forsket på nettopp dette.

Lever isolert

To grupper som er i en ekstra sårbar situasjon, er barn på asylmottak og på krisesenter. Hvert år bor det omlag 1500 barn på norske krisesentre. På asylmottak bor det i dag drøyt 4000 personer. Mange av dem er barn.

For disse barna har rammene rundt livet endret seg drastisk, og de har mistet tilgangen på en normal hverdag. De befinner seg i samfunnets randsone, i et utenforskap hvor mye vesentlig mangler.

– De lever ganske isolert, og de er i en spesiell livssituasjon hvor de blir utenfor de aktivitetene som andre unger driver med, sier Veronika Paulsen ved NTNU Samfunnsforskning og Institutt for sosialt arbeid. 

Hun har ledet et prosjekt hvor forskere har evaluert og dokumentert hvilken betydning frivillighet har for barn – og foreldre – på asylmottak og krisesenter. Frivillighetsarbeidet som de har evaluert er i regi av Redd Barna.

Et pusterom

De har intervjuet de frivillige, ansatte, foreldrene, og de har snakket med og observert ungene som har vært med på aktiviteter organisert av frivillige.

– Det er stor variasjon av aktiviteter, og de frivillige justerer ut fra ungenes alder, ønsker og behov. De lager et aktivitetstilbud som gjør at disse ungene får delta på aktiviteter som andre unger deltar på gjennom sin vanlige hverdag, sier Paulsen.

Aktivitetene kan være turer i skog og mark, besøk på lekeplasser, idrettsbaner, i svømmehall. Det er bibliotekbesøk, baking, og de arrangerer Halloween, juleverksted, juleavslutninger, sommeravslutninger og mye annet.

– Aktivitetene gir barna en pause fra en hverdag som ofte er vanskelig, og en hverdag hvor de er omgitt av voksne som har det vanskelig. Da er det godt for ungene å få et pusterom fra dette.

Barn på asylmottak

I evalueringsrapporten fra asylmottak skriver forskerne:

«Barn som bor i asylmottak er i en særlig utsatt situasjon preget av venting, forvirring og usikkerhet. Mottakstilværelsen begrenser også barnas handlingsrom både fysisk, psykisk og økonomisk. Barn og unge på mottak er ofte preget av det de har vært gjennom før de kom til Norge og lever tett på egne og andres bekymringer.»

Det er vanskelig på mottak. Vanskelig å bo der. Bare vente og vente. Det er bra å få komme seg ut og gjøre noe (sitat fra barn på mottak)

«Mening og opplevelse av mestring for å håndtere en utfordrende hverdag er derfor av ekstra stor betydning for barn på asylmottak. Aktiviteter og en meningsfull fritid er viktig for å normalisere en ellers usikker og utfordrende ventetid. Aktiviteter er helsefremmende og sosiale ferdigheter utvikles i relasjon til andre barn og voksne. Tidligere forskning viser at det å bygge sosiale nettverk, bli kjent med kulturelle koder og lære språket er en avgjørende styrke for innvandrere i en ny landkontekst.»

På aktivitetene prøver jeg bare å snakke norsk. Jeg snakker mye med de frivillige, prøver å lære meg språket fort (sitat fra barn på mottak)

Det er bra å være sammen med de frivillige på aktivitet. Da kan jeg snakke om andre ting enn jeg gjør til vanlig, jeg kan spørre om ting og diskutere med dem (sitat fra barn på mottak)

Det som også skjer, er at noen av foreldrene deltar i barnas aktiviteter og lærer om det norske samfunnet. Det bidrar til å knytte kontakter og bygge nettverk, som kan være viktig i en neste fase hvis de får innvilget opphold i Norge. Her finnes det dessuten andre frivillige tiltak som En god nabo som også baserer seg på frivillige som gjør en innsats og gir en trygg hånd på vei inn i en ny tilværelse.

Barn på krisesentre

Det å bo på krisesenter representerer en annerledes og til dels utfordrende og kaotisk hverdag for barn og foreldre. Mange har en uavklart situasjon hvor de ikke vet hvor lenge de skal være der og hvor de skal etterpå. Mange barn som bor på krisesenter blir passive og isolerte på krisesenteret og mange tilbringer mye tid innendørs. Dette kan blant annet henge sammen med trusselbildet, fysisk/psykisk helse og økonomi, skriver forskerne i evalueringsrapporten fra krisesentre.  

– Det å bo på krisesenter er en spesiell livssituasjon for barna. Det er mange nye folk, mye rullering, det er gråtende mødre, og det kan være ganske traumatisk. Barna kan ikke ha besøk av venner og de kan ikke si hvor de bor. Ofte må de lyve og finne på en historie for å skjule hvor de bor. Mange må også bytte skole. Dette gjør aktiviteter enda viktigere, sier en av de barnefaglig ansvarlige som ble intervjuet i evalueringen.

De kommer og hjelper meg med lekser. Og vi leker! De er ikke her hele tiden, bare noen ganger. Jeg lurer på hvor de er når de ikke er her (sitat fra barn på krisesenter)

Krisesentrene er underlagt strenge sikkerhetsrutiner og mange senter tillater ikke at beboerne har venner og familie på besøk. For noen barn kan det også utgjøre en sikkerhetsrisiko å opprettholde kontakt med nettverk og familie. Dette gjør at mange barn mister kontakt med venner og familie og i stor grad passiviseres og isoleres i hverdagen. Det er derfor veldig viktig å ha aktiviteter hvor barna får tid til lek og å være sammen med andre barn. Gjennom evalueringen kommer det tydelig frem at aktivitetene for barn på krisesenter har stor verdi for barna. I tillegg har det en stor verdi for foreldrene.

Alt var kaos i hodet, og da var det så godt at de fikk være ute, ha det morsomt og komme hjem med nye opplevelser. Og du så at de hadde det glimtet i øyet når de kom hjem igjen. Selv om jeg var livredd for å slippe de utenfor de fire veggene så var det så absolutt verdt det (sitat fra mor på krisesenter)

– Foreldrene opplever det som godt at noen kommer og er sammen med ungene og gir dem gode opplevelser. I en pressa situasjon har ikke foreldrene nødvendigvis overskudd eller mulighet til å ta dem med på aktiviteter, sier Veronika Paulsen.

Det er så viktig! Når de bor på krisesenteret så har de så lite tid til venner, de tar jo bare taxi fra skolen og rett til krisesenteret, så de er ikke med venner i det hele tatt. Det blir mange lange kvelder på et krisesenter, man føler seg litt isolert (sitat fra mor)

En ekstra verdi

Noe som forskerne har funnet som et viktig element, er at det som de frivillige gjør, nettopp er frivillig.

– Foreldrene sier at det at noen kommer inn og setter av tid til og bryr seg om barna deres, uten at dette er jobben deres, har en ekstra verdi. De frivillige kommer fordi de har lyst til å være sammen med barna og de velger å bruke fritiden sin på det; da føler man seg sett og ivaretatt, sier Veronika Paulsen.

Hun understreker at aktivitetene som det frivillige apparatet tilbyr, ikke skal være i stedet for det offentlige tilbudet, men et tillegg.

– Det er viktig å se frivillighetens egenverdi. At de frivillige kommer inn med nytt engasjement og kun har fokus på aktivitet og lek har stor verdi i seg selv, og kunne sannsynligvis ikke vært drevet på samme måte og i samme omfang via det offentlige.

– Frivilligheten bidrar mye både i forhold til integrering og involvering for de som har vært i et utenforskap i en periode.

Evalueringsrapportene om betydningen av frivillighet på asylmottak og krisesentre har Veronika Paulsen skrevet sammen Berit Berg og Marianne Garvik ved NTNU Samfunnsforskning.

• Garvik, Marianne; Paulsen, Veronika. (2018) Aktiviteter og en meningsfull fritid : Evaluering av Redd Barnas frivillige arbeid med barn på asylmottak. 
• Paulsen, Veronika; Berg, Berit; Garvik, Marianne. (2018) Vi klarer ikke å ha et sånt tilbud uten de frivillige! : Evaluering av Redd Barnas frivillige arbeid med barn på krisesenter.