Kjøp av klær og møbler forurenser vannet
Gjødsling fra matproduksjon er bare en av årsakene til algeoppblomstring og fiskedød.
Flere og flere innsjøer, elver og kystområder er rammet av menneskenes overforbruk av kunstig gjødsel. Denne tilførselen gjør at mengden alger vokser voldsomt, noe som til slutt kan føre til områder som er mer eller mindre tomme for liv. Forskere kaller denne typen forurensning for eutrofiering.
Jordbruk har ofte hatt skylden, fordi bøndene er avhengige av gjødsel for å øke sin produksjon. Denne gjødselen ender ofte til slutt i innsjøer og hav.
Men produksjon av forbruksvarer som klær og møbler er en stor og sterkt voksende bidragsyter.
Død fisk er blant de mest dramatiske tegnene på eutrofiering. Foto: Colourbox
Kort sagt: Forskerne fant at forbruket av alt annet enn mat, eksploderer, mens utslipp fra matproduksjonen mer eller mindre står stille – om man tar befolkningsøkningen i betraktning. Dette er et problem når det kommer til vannforurensning.
Problem i både hav og ferskvann
Eutrofiering er et enormt problem over hele verden. Det finnes mer enn 400 marine soner uten liv, forårsaket av overgjødsling. Disse dekker rundt 245 000 km2, et område på størrelse med Storbritannia.
I enkelte vann forårsaker eutrofiering fiskedød og giftige blågrønnalger, som påvirker matforsyning, biologisk mangfold og din favorittbadeplass.
Regjeringer over hele verden bekjemper eutrofiering ved å jobbe sammen med bønder for å kontrollere utslippene av næringssalter/kunstgjødsel. Men dette er ikke hele historien, viser en ny studie publisert i Nature Sustainability.
- Les også: Energimerking betyr null for kjøpere
Identifiserte oversette kilder
Ved hjelp av et detaljert modelleringsverktøy kalt MRIO (multi-regional kryssløpsanalyse), identifiserte et forskerteam viktige, men ofte oversette kilder til eutrofiering, nemlig klær og andre produkter og tjenester som produseres.
Produksjon av for eksempel klær, kan direkte bidra til økningen i næringssalter fordi bønder dyrker bomull eller lin til stoffet klærne lages av.
Teamet fant at den samlede etterspørselen etter varer, utenom mat, i 2011 sto for over en tredjedel av næringssalter som forårsaker eutrofiering i hav og ferskvannssystemer.
I forhold til år 2000 hadde dette økt med 28 prosent.
– Normalt tenker vi at matproduksjon er hovedårsaken til eutrofiering. Men vi må se vurdere bildet som helhet for å løse problemet. Vi kan ikke ignorere bidragene fra andre forbrukerprodukter som klær og møbler. Da tar vi bare opp en del av årsaken til forurensningen, sier Helen Hamilton, postdoktor ved NTNUs Program for industriell økologi. Hun er også førsteforfatter av den nye artikkelen.
Rikere verden, mer forurensning
Jordbruk vil mest sannsynlig alltid være den viktigste årsaken til eutrofiering, sier forskerne. Men ettersom land utvikler seg og folk blir rikere, bruker vi en stadig mindre andel av BNP på mat.
Kaffedyrkere ved Mount Elgon på grensen mellom Uganda og Kenya. Men det meste av kaffen skal sannsynligvis konsumeres andre steder. Foto: Colourbox
Med økt formue har folk mulighet til å bruke ekstra penger på produkter som også er avhengige av landbruk i forsyningskjedene, som tekstiler, klær og møbler.
En annen utfordring med varer og tjenester er at de ofte kan ha lange, komplekse forsyningskjeder fra en rekke land før de når forbrukeren, mener forskerne.
– Når vi kjøper en skjorte laget i Kina, er det Kina og ikke forbrukeren som må håndtere forurensningen knyttet til å produsere den. Alle handelsvarer har dette problemet: Produksjonsstedet, og dermed forurensningen, er ofte langt borte fra forbrukerne. Dette gjør det vanskelig å ta tak i forurensningen fordi de relevante aktørene, som bønder, beslutningstakere og forbrukere, er spredt over flere land, sier Hamilton.
Forskerne mener dette gjør det enda viktigere å fokusere på hvor mye varer og tjenester bidrar til eutrofiering verden over.
– Vi vet at forbruket av varer, unntatt mat, vokser, også fordi folk blir rikere. Det blir derfor stadig viktigere å ta hensyn til forbruket av klær, tekstiler og møbler når vi skal løse dette store økologiske problemet, sier hun.
- Les også: Forbruket vårt er verst for miljøet
Nitrogen og fosfor viktigst
Gjødsel inneholder vanligvis en blanding av nitrogen, fosfor og kalium, som alle er avgjørende for plantevekst. Men når gjødselen har når vann, er det hovedsakelig nitrogen og fosfor som gir algeoppblomstring.
Produksjon av varer med unntak av mat, som for eksempel klær, kan direkte bidra til økningen i næringssalter fordi bønder dyrker bomull eller lin til stoffet klærne lages av.
Det er også flere indirekte kilder til eutrofiering, for eksempel når strøm eller andre energikilder brukes i fabrikkene der klærne lages. Det kan øke utslippet av NOx, nitrogenoksider, til lufta, som igjen kan absorberes av havene og øke graden av eutrofiering.
Saken fortsetter under bildet.
Fiskebåter i Thailand. Fiskefeltene ligger ofte i Bengalbukta. I denne bukta ligger en død sone på rundt 60.000 kvadratkilometer. 200 millioner mennesker lever langs kysten. Foto: Colourbox
Eutrofieringens fotavtrykk
Ved å kjenne betydningen av disse næringssaltene, og hvordan de slippes ut under forskjellige produksjonstrinn, kan forskere finne ut mer om i hvilken fase av produksjonen forurensningen oppstår.
Ved å se på hvor mye nitrogen og fosfor som frigjøres langs hele den globale forsyningskjeden for produktet, kan de da også finne ut hvor mye produksjonen av ulike varer og tjenester bidrar til eutrofieringen.
Med MRIO-metoden beregner forskerne “eutrofieringsfotspor” knyttet til hvert land. Et fotspor inkluderer både forurensning som skjer innenfor landets egne grenser og forurensning som genereres i andre deler av verden på grunn av produksjon av importerte varer.
– Et godt eksempel på dette er EU, sier Hamilton. – Våre resultater viser at det store flertallet av all eutrofiering knyttet til EUs forbruk av andre varer enn mat, skjer i andre regioner.
Dette er fenomenet kaller forskere forskyvning.
– Med andre ord genererer EU en enorm mengde forurensning i andre land ved å forbruke importerte produkter uten å gjøre noe med konsekvensene, sier Hamilton.
EU genererer de største globale forskyvningene for ikke-matvarer. Forurensing som fører til eutrofiering av havet, flyttes til Asia-Stillehavsregionen. Mens ferskvannseutrofiering foregår mest Afrikas ferskvann.
Kina blir rikere. Det vises på eutrofieringsavtrykket. Her Shanghai. Foto: Colourbox
USA og Kina sentrale i totalutslipp
Ikke overraskende har USA og Kina noen av de største eutrofieringsfotsporene i verden. Det skyldes det høye forbruket, både av mat og ikke-matvarer. Men i motsetning til EU skjer det meste av denne forurensingen innenfor egne landegrenser.
Kina hadde det største fotavtrykket for marine økosystemer som ikke er knyttet til matproduksjon. Landets totale marine eutrofieringsfotavtrykk var 8,6 million tonn nitrogenekvivalenter. Rundt 3 millioner tonn av dette tilskrives forbruket av både importerte og egenproduserte ikke-matvarer.
– Kinas fotavtrykk er doblet siden år 2000. Det viser hvilken vekst Kinas økonomi har hatt i det siste, sier Hamilton.
Forskerne fant også en lignende trend i Kinas fotavtrykk knyttet til mat. Dette økte med over 25 prosent fra år 2000. Det toppet seg med 5,4 millioner tonn nitrogenekvivalenter i 2011 for marin eutrofiering. Ingen land har et høyere avtrykk knyttet til matproduksjon.
– I Kina har befolkningsvekst kombinert med endringer i kostholdet helt sikkert bidratt til dette, sier Hamilton.
Men når vi vurderer den totale eutrofieringen, både for mat og andre varer, er USA verstingen.
I 2011 var USA den største samlede bidragsyteren til eutrofiering i både hav og ferskvann. Verdiene er nesten tredoblet fra år 2000.
Mer enn en tredjedel
Alt i alt fant forskerne at klær, varer knyttet til bolig, tjenester og andre produkter minus mat, utgjorde 35 prosent av den marine eutrofieringen og 38 prosent av den globale eutrofieringen av ferskvann i 2011. Dette økte fra henholdsvis 31 og 33 prosent i 2000.
– Til sammenligning økte de globale matfotsporene mer beskjedent med omtrent 10 prosent fra 2000 til 2011, sier Hamilton.
Landbruket er til syvende og sist den viktigste bidragsyteren til problemet. Det står for 84 prosent av det totale fotavtrykket. Men forskerne påpeker at om lag en fjerdedel av landbrukspåvirkningen i 2011 skyldtes forbruk som ikke var direkte knyttet til matproduksjon.
Produksjon av andre varer enn mat står for en stadig større andel av eutrofieringen etter hvert som vi blir rikere. Foto: Colourbox
Forbruket av matvarer påvirkes dessuten i langt mindre grad av inntektsnivå. Andre varer enn mat fraktes også langt oftere over landegrensene.
– Enkelt sagt er det naturligvis grenser for hvor mye folk kan spise. Det betyr at når befolkningen blir rikere, kan kosthold og matforbruk endre seg litt, men vi ser den største økningen i forbruket av produkter som biler, klær og møbler, sier Hamilton.
Dette er også produkter som er enklere å frakte til andre land. I motsetning til mat har de ikke en utløpsdato. Derfor ser vi en mye høyere forskyvning av forurensningen i forbindelse med produksjonen av disse varene.
Rike land kan være pådrivere
Forskerne mener resultatene viser behovet for handelsavtaler og retningslinjer som tar i betraktning påvirkning på miljøet.
Selv om EU har utviklet rammer og strategier for å takle eutrofiering i Europa, er det for eksempel ikke mange politiske retningslinjer som tar hensyn til internasjonale forsyningskjeder for også å takle eutrofiering i utlandet.
– Landene som er ansvarlige for de største fotsporene, kan sette forbruksbaserte mål. For eksempel kan EU ha et mål om 40 prosent reduksjon i det globale eutrofieringsfotavtrykket. Det kan bidra til økt deling av teknologi og ferdigheter, for eksempel mer effektiv bruk av gjødsel eller bedre avfallshåndtering fra dyr i de produserende landene, sier Hamilton.
Forskerne mener dette også gir forbrukere i rikere land muligheten til å påvirke miljøpolitikken i utviklingsland. Velstående regioner har i større grad tilgang til de ressursene som trengs for å implementere nye retningslinjer i utviklingsland.
Kilde: Trade and the role of non-food commodities for global eutrophication. Helen A. Hamilton, Diana Ivanova, Konstantin Stadler, Stefano Merciai, Jannick Schmidt, Rosalie van Zelm, Daniel Moran and Richard Wood. Nature Sustainability. Vol.1, pages 314–321 (2018).
