Forskerlinje mangedobler andelen forskere
Medisinstudenter blir i liten grad forskere på heltid. Men forskerlinjene har opptil tidoblet andelen som tar doktorgrad.
De fleste medisinstudenter velger å gå ut i praksis etter endt studium. De færreste velger utelukkende en karriere som forsker.
Nedgang i andelen medisinere som ønsker å forske har vært trenden i flere tiår, og har gitt et rekrutteringsproblem.
Men ved forskerlinjene ved de norske medisinstudiene er det annerledes.
– Forskerlinjene gir ti ganger så mange medisinere som tar doktorgrad enn medisinstudier uten dette tilbudet, sier professor emeritus Geir Wenberg Jacobsen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, førsteforfatter bak en artikkel som nå publiseres i PLOS ONE.
I tillegg har en langt større andel av de som tar linjen ambisjoner om en akademisk karriere etter endt studium. Omtrent dobbelt så stor andel ser for seg forskning som en mulig karrierevei.
Saken fortsetter under bildet.
Forskerlinjene gir ti ganger så mange medisinere som tar doktorgrad enn medisinstudier uten dette tilbudet. Illustrasjonsfoto: Geir Mogen, NTNU
Publiserer mye mer
Forskerlinjene i medisin ble opprettet allerede i 2002. Det manglet ikke på kritiske røster som mente dette var unødvendig, siden leger uansett skulle forske og de som ville ha doktorgrad kom til å ta en, uavhengig av et slikt ekstra tilbud.
Sju år etter, i 2009, konkluderte en rapport med at linja nok hadde økt andelen medisinere som ble forskere, men det manglet skikkelige data for utsiktene videre. Nå foreligger de tallene.
I løpet av de første 8 årene etter avsluttet studium hadde 39 prosent av de som gikk forskerlinjen, fullført PhD-studiet da de ble spurt. Fire prosent av de andre hadde gjort det. Illustrasjonsfoto: Geir Mogen, NTNU
Artikkelen i PLOS ONE baserer seg på en spørreundersøkelse med svar fra 538 tidligere medisinstudenter. 221 av disse hadde studert ved forskerlinjen, resten tilhørte en representativ kontrollgruppe.
I løpet av de første 8 årene etter avsluttet studium (fra 2006-2014) hadde 39 prosent av de som gikk forskerlinjen, fullført PhD-studiet da de ble spurt. Fire prosent av de andre hadde gjort det.
Blant dem som ennå ikke hadde fullført, jobbet rundt halvparten av de som tok forskerlinjen fremdeles med en doktorgrad. Rundt 12 prosent av de andre gjorde dette.
Studentene ved forskerlinjen hadde publisert mer forskning, og vært utenlands for å studere i et tidsrom på minst tre måneder i dobbelt så stor grad som resten. Folkene bak artikkelen i PLOS ONE fant ingen kjønnsforskjeller.
Får flere år som forskere
Det kan så klart være at de som tar forskerlinjen allerede før eller tidlig i studiet uansett hadde høyere ambisjoner om en akademisk karriere. Det går an å hevde at disse uansett ville ha valgt en slik karrierevei, kanskje med like gode resultater.
– Likevel vil en spesialisert forskerlinje gi dem ekstra fordeler, siden de får enda flere år som aktive forskere, konkluderer artikkelen.
Det kan være at andre faktorer spiller inn. Men et viktig moment er at forskerlinjen også korter ned på tiden det tar for studentene å fullføre en doktorgrad. Studentenes veileder fra forskerlinjen følger dem som regel videre under arbeidet med doktorgraden.
Prisen er at disse studentene i snitt bruker rundt ett og et halvt år lenger på å spesialisere seg innenfor et medisinsk fagfelt.
– Det er lite i et 40-årig karriereperspektiv, mener Jacobsen.
Kan brukes for andre
Resultatene viser hvor effektive målrettede program tidlig i studieløpet er. Dette kan også være en modell for andre studier i hele Europa, heter det i artikkelen.
– Det jobbes nå med å opprette forskerlinjer ved andre fakulteter enn medisin, sier Jacobsen.
Geir Wenberg Jacobsen. Foto: Geir Mogen, NTNU
En av de som jobber med dette er nåværende rektor Gunnar Bovim ved NTNU. Han var en av de fire dekanene som i 2002 dro i gang forskerlinjen ved medisinstudiene i Trondheim, Bergen, Oslo og Tromsø.
– Forskerlinjen var en respons på at forskningsaktiviteten blant leger gikk ned. Den har vært med på å snu trenden. Det viser at det å knytte intelligente studenter til forskningsmiljøer virker. De får en mye høyere kompetanse enn om de skulle ha kjørt løpet sekvensielt. Både norsk og internasjonal erfaring viser at dette virker. Vi mener det vil være like effektivt ved andre studieretninger, sier rektor Gunnar Bovim.
En annen sterk pådriver for opprettelsen av en forskerlinje i medisin var John-Arne Røttingen, nåværende administrerende direktør for Norges forskningsråd. Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet har vært med og sikret finansieringen helt siden starten.
Artikkelen får for øvrig ros av redaksjonen i PLOS ONE på grunn av den nasjonale profilen, bruken av en relevant kontrollgruppe og fordi den kan følges opp med tanke på videre langtidseffekter.
Kilde: Springboard to an Academic Career – A National Medical Student Research Program. Geir W. Jacobsen, Helge Ræder, Marianne H. Stien, Ludvig A. Munthe, Vegard Skogen.
