Smart trening for overvektige barn
Barn med fedme kan allerede ha et svekket hjerte og plakk i årene. Etter bare tre måneder intensiv intervalltrening, fikk de langt friskere hjerter og bedre kondisjon, viser ny studie.
BARNEFEDME: Mer enn halvparten av alle svært overvektige barn er også overvektige som voksne, og selv de som klarer å redusere vekta senere i livet har en økt helserisiko.
Hos disse barna kan man allerede se at hjertet har begynt å svekkes og at det har begynt å danne seg plakk i blodårene, og barnefedme er tett knyttet til utviklingen av livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft.
Mange barn med fedme er også fysisk inaktive, og i løpet av en vanlig dag har de generelt et langt lavere aktivitetsnivå enn slanke barn.
Fysisk aktivitet kan redusere risikoen for at barna skal få livsstilssykdommer, selv om aktiviteten ikke nødvendigvis gir lavere fettprosent.
Med Barnefedmestudien har NTNU-forskere i samarbeid med australske forskere som mål å finne ut hvilken intensitet overvektige barn og unge bør trene med – for å forbedre helsa mest mulig.
Resultatene taler for seg selv: All trening virker, men intervalltrening med høy intensitet er aller mest effektivt.
Styrker svake hjerter
Studien inkluderer 99 norske og australske barn og ungdommer med fedme. Det innebærer at de har høyere BMI enn grenseverdien for fedme for sin alder (se tabell).
BMI-kalkulator
Her kan du regne ut BMI og sammenligne med grenseverdiene for fedme hos barn og unge fra 7 til 16 år.
De overvektige barna ble fordelt tilfeldig til tre grupper, og alle fikk kostholdsrådgivning nesten månedlig i et helt år. Barna i to av gruppene har også gjennomført tre treningsøkter på tredemølle eller spinningsykkel hver uke.
Mens den ene treningsgruppa har trent intensive intervaller etter 4×4-metoden, har den andre trent med moderat og jevn intensitet i 44 minutter. De første tre månedene av studien ble minst to av øktene hver uke overvåket av forskerne. Det er resultater av disse 12 ukene med trening som nå er klare.
Bedre kondisjon
– Treningen førte til stor forbedring i hjertets evne til å pumpe blod ut til resten av kroppen. Også evnen til å fylle hjertet med blod mellom hvert slag ble mye bedre av trening, sier lege og forsker Charlotte Björk Ingul. Hun har ledet arbeidet med Barnefedmestudien, og presenterte selv de første resultatene på den store hjertekongressen EuroPRevent i Spania tidligere i år.
Både barn som trente intervaller og barn som trente med moderat intensitet fikk bedre kondisjon etter 12 uker med trening. Foto fra studien: Mansoureh Sadat Hosseini/NTNU
Forskerne studerte hjertene til barna og ungdommene med avansert ultralydutstyr. Mens venstre side av hjertet forsyner resten av kroppen med blod, har høyre side ansvar for å frakte blodet til lungene hvor det fylles opp med friskt oksygen. Da forskerne sammenlignet med resultater fra normalvektige barn, viste det seg at både pumpefunksjonen og avslapningsfunksjonen på begge sider av hjertet var svekket hos de kraftig overvektige barna. 12 uker senere var historien en annen.
– Intensiv intervalltrening hadde normalisert funksjonen til både venstre og høyre hjertekammer. De som trente med moderat intensitet hadde også god effekt av treningen, men altså ikke like god som etter 4×4-intervaller, forklarer Ingul.
Sprekere, men ikke slankere
Nylig publiserte Ingul sammen med sine norske og australske kolleger enda flere resultater fra Barnefedmestudien i tidsskriftet Sports Medicine. De viser at både barn som trente intervaller og barn som trente med moderat intensitet fikk bedre kondisjon etter 12 uker med trening. Men også her var det den intensive treningen som var mest effektiv.
– For både voksne med fedme, hjertepasienter og andre kan 4×4 gi langt større forbedring enn moderat trening når det gjelder hjertefunksjon og de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Men vi har ikke visst om det samme gjelder for barn og unge, og det var det vi ønsket å finne ut med denne studien, sier Ingul.
Treningen gjorde ikke barna slankere. Verken BMI eller fettlagre ble redusert som følge av treningen. Treningen påvirket heller ikke nivåene av de vanligste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, og både kolesterolnivåer, blodtrykk, insulinresistens og betennelse i kroppen var uforandret etter treningsperioden. Bedre hjertefunksjon og kondisjon kan imidlertid være vel så viktig som et lavere tall på badevekta, understreker Ingul.
– Vi vet at kondisjonsnivået henger svært tett sammen med framtidig risiko for livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, også dersom man har fedme. Studien vår tyder derfor på at også barn med fedme aller helst bør trene intensivt, sier hun.
Men fortsetter barna å trene?
Etter de første 12 ukene har barna fått beskjed om å trene på egen hånd i ni måneder før de undersøkes igjen. Halvparten av dem er likevel bedt om å møte opp til overvåket trening én gang i måneden.
– Erfaringsmessig er det svært vanskelig å få barn med fedme til å være så fysisk aktive som de burde. Derfor ønsker vi å undersøke om jevnlig oppfølging kan motivere barna til å trene mer, sier Ingul.
Inntil videre burde i hvert fall alle la seg inspirere av resultatene fra Barnefedmestudien så langt: Også barn og unge med fedme bør trene for å forbedre hjertehelsa, og aller helst bør de prioritere trening med høy intensitet.
Her kan du lese forskernes publikasjon i Sports Medicine
Mer om barnefedmestudien
Forskerne har gjort en rekke målinger av barna både før treningsperioden startet, etter de tre første månedene og da intervensjonen ble avsluttet etter ett år.
Det viktigste de ønsker å se på er hvordan pumpefunksjonen til hjertet forandrer seg både ved hvile og under anstrengende fysisk aktivitet, og om effekten er forskjellig i de tre gruppene. De har dessuten gjennomført flere andre ultralydmålinger av hjertets funksjon og struktur, og har også brukt ultralyd til å måle funksjonen til blodårene utenfor hjertet.
Svært nøyaktige målinger av barnas kroppssammensetning er målt med DEXA eller BodPod, mens fordelingen av fett i kroppen har blitt undersøkt med MR.
Videre ble barnas maksimale oksygenopptak målt med en test til utmattelse på tredemølle, og variasjoner i hjerterytmen ved hvile ble målt med EKG. Via fastende blodprøver av barna undersøkes endringer i insulinresistens, fettstoffprofil, generell betennelse i kroppen, markører for oksidativt stress og metthetshormoner. I tillegg har forskerne registrert blodtrykk, vekt, høyde, midjemål og hoftemål.
Også endringer i kosthold og fysisk aktivitet er registrert gjennom at deltakerne har fylt ut kostholdsdagbøker og spørreskjema om fysisk aktivitet og gått med aktivitetsmålere gjennom deler av intervensjonsperioden.
I studien er dessuten 100 friske, normalvektige barn og unge testet på samme måte som barna med fedme, men kun ved én anledning. Dette datamaterialet har forskerne brukt til å se på forskjeller mellom barn som har normal vekt og barn som har fedme.
