Jakten på månesteinen

Astronautene Buzz Aldrin og Neil Armstrong plukket med seg steiner fra månen på oppdrag fra president Nixon. Steinene ble donert til 135 land, men mange av dem i dag forsvunnet. Vi jakter på steinen som ble sendt til Trondheim etter Apollo 11-ferden.

Bak solide, skyvbare dører med lås finnes det hyllemeter på hyllemeter med esker og gjenstander i skattkammeret til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Her kunne man tilbrakt dager på oppdagelsesferd. Men magasinene er vanligvis stengt for alle utenom de som har ansvar for samlingene, så vi bruker vår tilmålte tid på jakten på vårt hovedanliggende: Steinen fra månen.

Neil Armstrong tok dette bildet av Buzz Aldrin på månen under Apollo 11-ferden. Austronautene samlet med seg over 21 kilos stein på oppfordring fra president Nixon. Steinene var tenkt som et symbol for at månen var for hele menneskeenheten og ble gitt i gave til mange land. Foto: Neil Armostrong/NASA

På menneskets aller første måneferd, Apollo 11, hadde president Nixon gitt astronautene i oppdrag å ta med seg steiner hjem fra ferden. Armstrong og Aldrin tilbrakte drøyt to timer vandrende på månens overflate, og i løpet av den tiden samlet de 21, 5 kilo stein som de lastet inn i romfergen.

Steiner for fred

135 land og 50 amerikanske delstater ble donert månestein, sammen et lite flagg som hadde vært med på den historiske måneferden i 1969. Goodwill-steinene skulle være et fredsbudskap og understreke at månen var for hele menneskeheten, og ikke skulle tilhøre enkeltnasjoner.

135 land og 50 amerikanske delstater ble donert månestein, sammen et lite flagg som hadde vært med på den historiske måneferden i 1969. Goodwill-steinene skulle være et fredsbudskap og understreke at månen var for hele menneskeheten, og ikke tilhøre enkeltnasjoner. Foto: Julie Gloppe Solem

I Norge var det Vitenskapsmuseet i Trondheim som fikk æren av å ta vare på steinen og det lille norske flagget som hadde vært på månen.

Teksten som fulgte gaven: 

”Presented to the People of Norway by Richard Nixon, President of the United States of America.

This Flag of Your Nation was Carried to the Moon and Back by Apollo 11 and This Fragment of the Moon’s Surface was Brought to Earth by the Crew of That First Manned Lunar Landing.”

Godt gjemt bak lås og slå på NTNU Vitenskapsmuseet finnes månesteinene. Karstein Hårsaker viser steinene og flagget til Geminis journalist. Foto: Julie Gloppe Solem

Nå har Karstein Hårsaker, senioringeniør ved Institutt for naturhistorie, NTNU, sporet opp skatten fra månen. Den ligger i en eske på øverste hylle, aller innerst i museets magasiner.

– Her er den! sier han og løfter ut en plakett med flagg og en gjennomsiktig kule av akryl med fire innstøpte små steinbiter som astronautene tok med seg i bagasjen på romferga.

– Da steinene kom hit til Vitenskapsmuseet havnet de på kontoret til administrativ leder. Her ble de værende i mange år – fram til man skjønte at de burde bli tatt bedre vare på, sier Karstein Hårsaker. Han er den som i dag har ansvar for geologisamlingen. 

Nå er gaven fra Apollo 11-ferden trygt forvart i museumsmagasinene.

Tilbudt fem millioner dollar

Lignende gaver ble også laget etter måneferden med Apollo 17. Norge fikk også en av disse, og den befinner seg på Geologisk museum i Oslo. Av de totalt 370 månesteinene fra de to måneferdene, er i dag så mange som 184 forsvunnet, eller i alle fall forsvunnet fra Collectspace sin oversikt.

– Det er nok flere grunner til at de er forsvunnet. Det kan være krig og konflikter i de aktuelle landene, det kan være brann eller tyveri, og noen har havnet på samlermarkedet, forteller Hårsaker.

Teksten på plaketten: ”Presented to the People of Norway by Richard Nixon, President of the United States of America. This Flag of Your Nation was Carried to the Moon and Back by Apollo 11 and This Fragment of the Moon’s Surface was Brought to Earth by the Crew of That First Manned Lunar Landing.” Foto: Julie Gloppe Solem

Blant annet er steinene som ble gitt til Gaddafis regjering i Libya og til Romanias tidligere diktator Ceausescu, forsvunnet etter opprør i landene. Maltas stein fra Apollo 17 ble stjålet, og Irlands stein fra Apollo 11 forsvant etter en brann i et observatorium i Dublin.

Letingen etter de forsvunne månesteinene startet i 1998 da Joseph Gutheinz som da jobbet i NASA, la ut annonsen «Moon Rocks Wanted» hos USA Today. Det resulterte blant annet i et tilbud fra en samler om å kjøpe Honduras’ stein fra Apollo 17-ferden for fem millioner dollar. Steinen veide 1,142 gram.

Andre eksempler på verdien av månemateriale er en privat samlers kjøp av 0,2 gram månestøv fra Sovjets Luna 16-ekspedisjon. Han punget ut 442 500 dollar for månestøvet. Spanias og Kypros månesteiner har også vært forsøkt solgt.

Det er med andre ord en verdifull liten del av samlingen som Karstein Hårsaker nå har hentet ut av det trygge magasinet.

Månesteinplukkeren til Trondheim

– Bergartene på månen er ganske lik bergartene på jorden i i sammensetning, men Månens bergarter er  eldre, mellom 3 og 4 milliarder år. Forskjellene ligger i at månestein har mye lavere innhold av jern, har et omtrent manglende innhold av flyktige kjemikalier som kalium og at de mangler vann totalt. En annen forskjell er at Månen er geologisk død, med fast stein ned til omtrent 1000 km dyp og ingen påviselig vulkansk aktivitet siste 3 milliarder år, forklarer Karstein Hårsaker.

Buzz Aldrin, en av de to som plukket stein på månen, kommer til vitenskapsfestivalen Starmus i Trondheim. Da skal han for første gang stå foran et publikum sammen med astronautene Charlie Duke og Harrison Schmitt. De tre skal blant annet diskutere mulige romferder til Mars.