Vil utrydde ekstrem fattigdom

«Sannsynligvis den viktigste økonomen i verden», framholder New York Times i sin omtale av Jeffrey Sachs (62). Hva har mannen gjort for å fortjene slik omtale? Da han i 1983 ble professor ved Harvard University som 28-åring, var det starten på en bemerkelsesverdig karriere og et samfunnsengasjement helt utenom det vanlige.

I de tidlige årene var det hans faglige og analytiske styrke som gjorde ham kjent. Kallenavnet «Dr. Shock» ble hengende ved ham etter at han foreskrev økonomisk sjokkterapi for å berge den totalt skakkjørte økonomien i Bolivia (1983), Polen (1989), og deretter Mongolia og Slovenia.

Terapien var så vellykket at den russiske regjeringen også ba om hjelp. Hos kjempen i øst ble det imidlertid med forsøket. At Russland aldri fikk noen overgang til et velfungerende, kapitalistisk system, ble en stripe i lakken for Sachs og hans team fra Harvard.

Få år etter fant han imidlertid et nytt felt å bruke sin kompetanse og kapasitet på: Fattigdomsbekjempelse i verdens utviklingsland.

Økonomisk eksperiment for å redde liv

Siden midten av 90-tallet har Sachs gått løs på fattigdomsproblematikk med en økonomiprofessors vinkling. Med voldsom kraft bygde han opp sin kompetanse og kunnskap om sammenhengen mellom økonomi og politikk, bærekraftig utvikling, klimaendringer og globale helsespørsmål, og ble en av verdens ledende eksperter på økonomisk utvikling, global makroøkonomi og kampen mot fattigdom. Med er stort repertoar innen formidling.

I 2001 sto han bak Verdens helseorganisasjons rapport Makroøkonomi og helse: Investeringer i helse for økonomisk utvikling. Fra 2005 husker noen kanskje dokumentarfilmen The Diary of Angelina Jolie and Dr. Jeffrey Sachs in Africa. Andre vil ha fått med seg at han er seniorrådgiver i FN og var generalsekretær Ban Ki-moons spesialrådgiver i spørsmål om bærekraftig utvikling.

I 2004 startet han dessuten et økonomisk eksperiment kalt Millenium Villages. Teorien hans er at fattige samfunn ved hjelp av moderat, men målrettet tilførsel av økonomiske midler, blir i stand til å løfte seg selv ut av ekstrem fattigdom. Han starter med 14 landsbyer som fikk tilført 120 dollar per person i fem år. Disse pengene ble brukt til gjødsel og høyavlingsfrø, rent vann, grunnleggende helsetjenester og utdanning og myggnett til sengene.

Resultatene blir registrert og analysert, og prosjektet er under oppskalering. Dette er mannen som er kunnskapsrik nok til at han kan stå foran FNs generalforsamling og si ting på en brutalt enkel måte: «Millioner av mennesker dør hvert år av den dumme årsak at de er for fattige til å holde seg i live». Han kan sette opp regnestykker som viser at ingen hadde trengt å dø av fattigdom dersom den fattige delen av verden fikk tilgang på mindre enn 1 prosent av inntekten til den rike verden.

Blir lest verden over

Norge er et av 125 land Sachs har besøkt. Økonomiprofessoren er en mann på konstant reisefot. Foredrag, møter, rådgivning, prosjektoppfølging. Et sted i denne arbeidshverdagen finner han tid til å undervise og ikke minst skrive.

I alt har det blitt fem bøker, The End of Poverty (2005), Common Wealth: Economics for a Crowded Planet (2008), The Price of Civilization (2011), To Move the World: JFK’s Quest for Peace (2013) and The Age of Sustainable Development (2015).

Sachs er også fast spaltist i «Project Syndicate», et uavhengig nettsted som publiserer kommentarer fra verdens ledende politikere, lovgivere, forretningsledere, aktivister og vitenskapsfolk. Over 450 redaksjoner i drøyt 150 land benytter seg av denne tilgangen på analyser av økonomiske, politiske, teknologiske, kulturelle og helserelaterte spørsmål. Gjennom Syndicate blir Sachs’ tekster publisert månedlig verden over.

Det aller verste problemet

Om Sachs er en bølle, har han i 2017 godt selskap på Det ovale kontor. Det kunnskapsbaserte USA kjemper innbitt for å gjøre det mulig for folk flest å skille skitt og kanel, selv om «alternative fakta» har dukket opp som et forvirrende element.

Sachs holder seg til de faktiske sannheter. Som den at jordens ressurser er store nok til at vi alle kan leve av dem. Få, om noen, har gjort mer enn Sachs for å løfte spørsmålet om global fattigdom inn i synsfeltet til folk flest i moderne tid.

Han tvinger industrilandene til tenke over og vurdere dette: Med sterk nok oppmerksomhet, fast nok vilje og ikke minst nok penger, kan ekstrem fattigdom utslettes. Samtidig erkjenner han at det kommer sidevinder inn som kan kaste oss ut av kurs. Klimasituasjonen er sannsynligvis den med mest kraft.

I den prisvinnende postcastsendingen «Conversations with Tyler» beskriver han sitt syn på klimaendringene:

– I løpet av de 43 årene jeg har grublet på økonomiske spørsmål, har jeg aldri vært borti et så komplisert rot. Det har alle kjennetegn på et helt forferdelig, forferdelig problem. Det er globalt, det er langvarig, det er usikkert. Vi har egeninteresse og svært ujevne utbetalinger.

Sachs slår fast at dette problemet har alle mulige feil ved seg. Allikevel hevder han hardnakket at det kan løses.

– There is a way to do it.

Kanskje får vi høre noen løsningsforslag på Starmus.