Damene som var med å endre romkappløpet
Tre kvinnelige mattegenier bidro til å sende den første amerikaneren i bane rundt jorda. Men fortsatt er det kun menn som har vært på månen.
Filmfestivalen Kosmorama i Trondheim markerer kvinnedagen 8. mars med blant annet en visning av den Oscar-nominerte filmen «Hidden Figures».
De tre matematikerne som bidro til å endre romfartskappløpet. Foto: Faksimile fra Hidden Figures
Filmen handler om afroamerikanske Katherine Johnson, Dorothy Vaughan og Mary Jackson som jobbet for NASA, og bidro til oppskytingen av romfartøyet som fikk astronaut John Glenn til å bli den første amerikaneren i bane rundt jorda.
Prestasjonen var med på å endre utfallet av romkappløpet mot Sovjetunionen.
– De gjorde en stor bragd, spesielt med tanke på de rase- og kjønnsdiskriminerende utfordringene de måtte håndtere på den tiden, sier nestleder Brit-Eli Danielsen ved Senter for tverrfaglig forskning i rommet/Centre for Interdisiplinary Research in Space (CIRis) ved NTNU.
Saken fortsetter under
Kvinner i fåtall
Sammen med forsker Irene Karoliussen skal hun holde en introduksjon om kvinner i romfartshistorien i forkant av filmvisningen.
For selv om den første kvinnelige kosmonauten, sovjetiske Valetina Teresjkova, ble skutt opp i rommet i 1963, bare to år etter landsmannen Jurij Gagarin, er det fortsatt færre kvinner som jobber med romfart enn menn. Rundt en tredjedel av de som jobber i NASA er kvinner.
Forskerne ved CIRis har fjernstyrt elleve planteeksperimenter om bord på Den internasjonale romstasjonen (ISS), for å lære å dyrke matplanter i regulerte omgivelser både i verdensrommet og på jorda. Foto: Erlend Laanke Solbu
I USA tok det 22 år fra Alan Shepard ble skutt ut i rommet i 1961, til Sally Ride ble første amerikanske kvinne i verdensrommet. Totalt har 540 mennesker vært i rommet, kun 60 av dem var kvinner. Og ingen av de 12 personene som har vært på månen, har vært kvinner.
Baner veien videre
Brit-Eli Danielsen tror årsaken til skjevfordelingen skyldes at kappløpet som var utgangspunkt for romkappløpet, var militært.
– Teknologibransjen har bestandig vært veldig mannsdominert, og det gjelder spesielt for romkappløpet. Det var et militært kappløp, og der har likestillingen gått seint, sier hun.
Brit-Eli Danielsen, nestleder ved CIRis
Ved Senter for tverrfaglig forskning i rommet på NTNU er fordelingen av kjønn det motsatte. Av de elleve ansatte er sju kvinner, inkludert sjefen.
– Vi er klare over at det er mange som har banet vei før oss, forteller Danielsen.
Selv er hun og Karoliussen med på å ta romfartshistorien et skritt videre fra lokalene på NTNU Dragvoll i Trondheim. Som medlem av The European Space Agency (ESA) er Norge en del av det store internasjonale prosjektet ISS. CIRis er et av sju kontrollsentre i Europa, og siden 2006 har forskerne ved senteret jobba med å dyrke mat i verdensrommet.
Avgjørende for lengre romreiser
Forskerne ved CIRis har fjernstyrt elleve planteeksperimenter om bord på Den internasjonale romstasjonen (ISS), for å lære å dyrke matplanter i regulerte omgivelser både i verdensrommet og på jorda.
Her foregår kontakten med romfartsstasjonen: Senter for tverrfaglig forskning i rommet/NTNU Dragvoll. Foto: Tor Beisvåg
– Raketten blir fort for tung om man skal frakte all mat man trenger for en lengre romreise. Derfor er det avgjørende at man kan dyrke og resirkulere det man har behov for, forklarer Danielsen.
Irene Karoliussen er biolog og forsker på hvordan planter vokser i andre typer gravitasjon. På en annen planet eller i verdensrommet er det teknologien som skal gi plantene det de trenger av lys, atmosfære, vann, næringsstoffer og riktig temperatur.
Base på månen
Plantene har vist seg å være veldig tilpasningsdyktige.
– Nå har vi mulighet til å dyrke planter på Mars, sier hun.
Prosjektet ISS holder på fram til 2024, og etter det er det ifølge Danielsen mulig at det blir satt opp en base på månen.
– Vi ønsker selvfølgelig å fjernstyre et drivhus på månen fra kontrollrommet vårt her på NTNU. NASA planlegger å sende mennesker til Mars på 2030-tallet, og de må jo ha noe å spise.
