Den verdenskjente fysikeren Stephen Hawking er en av foredragsholderne under Starmus i Trondheim. Foto: Derek Storm / Splash News

Starmus-festivalen kommer til Trondheim

Vitenskaps- og musikkfestivalen Starmus holdes i Trondheim i 2017. Verdens mest innflytelsesrike forskere, astronomer og musikalske superstjerner kommer.

Verdens mest ambisiøse vitenskaps- og musikkfestival flytter til Norges teknologihovedstad Trondheim. En mengde nobelprisvinnere og øvrige forskere og musikere i verdensklasse er sammen med verdensrommets pionerer ventet til festivalen. Den akademiske superstjernen og musikkelskeren Stephen Hawking er en av foredragsholderne som allerede har sagt ja til å være en del av programmet i den fjerde utgaven av festivalen, som finner sted 18.-23. juni 2017.

NTNU er vert for festivalen, i nært samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Norges Forskningsråd. Reitangruppen, SalMar, Sparebank 1 Gruppen, Norsk Hydro og Koteng har gjort festivalen mulig å gjennomføre ved å stille opp som samarbeidspartnere.

 – Jeg fikk stjerner i øynene da jeg selv deltok på forrige utgave av Starmus-festivalen. Den engasjerer og vekker vitebegjæret i oss alle, ikke minst hos barn og unge. Festivalen vil kunne sette Norge og Trondheim på verdenskartet som et sted i utvikling der det drives vitenskap og innovasjon, sier nobelprisvinner og professor ved NTNU Edvard Moser. Foto: Geir Mogen/ Kavli Institute for Systems Neuroscience

– Jeg fikk stjerner i øynene da jeg selv deltok på forrige utgave av Starmus-festivalen. Den engasjerer og vekker vitebegjæret i oss alle, ikke minst hos barn og unge. Festivalen vil kunne sette Norge og Trondheim på verdenskartet som et sted i utvikling der det drives vitenskap og innovasjon, sier nobelprisvinner og professor ved NTNU Edvard Moser. Foto:
Geir Mogen/ Kavli Institute for Systems Neuroscience

Stjernene fra den internasjonale vitenskapens verden vil skinne i Trondheim under den fjerde Starmus-festivalen. Under tittelen «Life and the Universe» (Livet og universet) vil Starmus igjen feire syntesen mellom vitenskap og musikk. Festivalens tema vil favne bredt: opprinnelse og evolusjon, samfunn og globale spørsmål.

Styret i Starmus består av Stephen Hawking, Brian May, Peter Gabriel, Richard Dawkins, Alexei Leonov, Robert Williams, David Eicher, Jack Szostack og festivalens grunnlegger Garik Israelian. Sammen vil de utforme et fantastisk program hvor vi får møte mange av de mest intelligente, kreative og kunstneriske personene på planeten.

  •  De tre foregående Starmus-festivalene ble holdt på Kanariøyene, men den fjerde festivalen går av stabelen i Trondheim.
  • Starmus ønsker å flytte til Trondheim fordi festivalen får blomstre i en pulserende kulturelt miljø. Kystbyen Trondheim kombinerer vakre omgivelser med vitenskapelige, teknologiske og kulturelle sentre, inkludert et nobelprisvinnende universitet. Byen vil være et perfekt bakteppe for en festival som presenterer det beste fra både den akademiske og den kulturelle verden.
  • Starmus er kjent for å være verdens mest ambisiøse vitenskaps- og musikkfestival.
  • The Guardian har uttalt at festivalen har “enough brains to fill a multiverse.”
  • Starmus 2017 lover et fantastisk program med fremragende personer innen realfag og utforsking av verdensrommet, i tillegg til opptredener fra musikere i verdensklasse.
  •  Stephen Hawking markerer at han fyller 75 år i 2017 ved å snakke til sitt største publikum noensinne.
  •  Blant deltakerne som så langt har meldt sin ankomst til Trondheim er noen av verdens fremste akademikere innenfor fysikk, kjemi og medisin, i tillegg til en legendarisk kosmonaut og en prisvinnende komponist: Stephen Hawking, Alexei Leonov, George Smooth (nobelprisvinner), Adam Reiss (nobelprisvinner), Robert Wilson (nobelprisvinner), May-Britt Moser (nobelprisvinner), Edvard Moser (nobelprisvinner), Susumu Tonegawa (nobelprisvinner), Alan Stern, Michel Mayor, Jill Tarter, Brian Eno.

En festival med stor betydning

Starmus arrangerer en festival i krysningspunktet mellom vitenskap, kunst og kultur på internasjonalt elitenivå. Festivalens formål er å spre kunnskap, skape forbilder og inspirere den oppvoksende generasjon. Publikum vil på nært hold oppleve verdenseliten innen de ulike grenene, formidle sitt budskap på en forståelig og engasjerende måte.

Dette gjøres gjennom korte forelesninger, konserter, filmer, kunstutstillinger, prisutdelinger, utstrakt bruk av byrommet, debatter, signeringer, m.m. Starmus 2017 blir en nasjonal hendelse med et internasjonalt nedslagsfelt. Festivalen følges over hele verden, både gjennom pressedekning og direktestrømming av arrangementene.

Dette er et arrangement som setter stjerner i øynene på nobelprisvinnerne selv, og som fanger verdens oppmerksomhet. Å få Starmus til Trondheim er en anerkjennelse av Norge som kunnskapsnasjon på linje med å få tildelt internasjonale arrangement på OL/VM-nivå innen idretten. Det vil ha en enorm effekt for å inspirere så vel barn og unge som de som allerede jobber i kunnskapsintensive organisasjoner.

Starmus og dens vitenskapelige og musikalske arv

Starmus-festivalen ble født i 2011, initiert av astrofysikeren Garik Israelian. Målet hans var å gjøre vitenskap og kunst tilgjengelig for offentligheten. Dette har han klart gjennom tre fullbookede festivaler med deltakelse fra verdens mest innflytelsesrike forskere og astronomer sammen med superstjerner fra musikkens verden.

Magien ved Starmus-festivalen er ikke bare knyttet til vitenskap, musikk er også en essensiell del. En av de mest prominente styremedlemmene, Peter Gabriel (tidligere leder av den engelske gruppa Genesis), trekker fram de nære båndene mellom astronomi og musikk: «Musikere utforsker og definerer det som finnes inni oss, astronomer utforsker og definerer det som finnes utenfor oss. Det er akkurat det jeg elsker ved Starmus-festivalen: kombinasjonen av de to verdenene «.

I løpet av de neste månedene vil organisasjonen avsløre nye overraskelser tilknyttet verdens mest ambisiøse vitenskapsfestival, som igjen vil øke Trondheim sin status som en kultur- vitenskaps- og teknologihovedstad.

Foredragsholderne som så langt er booket:

Stephen Hawking – engelsk teoretisk fysiker, kosmolog, forfatter og forskningsdirektør ved Centre for Theoretical Cosmology ved universitetet i Cambridge. Han er mest kjent for sine arbeider om sorte hull, og for å forbinde den generelle relativitetsteorien med kvantemekanikken.

Alexei Leonov – pensjonert sovjetisk/russisk kosmonaut og general. Den 18. mars 1965 ble han det første mennesket til å bevege seg fritt i verdensrommet i 12 minutter under Voskhod 2-oppdraget. Leonov er den siste overlevende av de fem kosmonautene i Voskhod- programmet.

Edvard Moser – norsk professor i nevrovitenskap, direktør ved Kavli Institute for Systems Neuroscience og Center for Neural Computation ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Edvard mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2014 sammen med samarbeidspartnerne May-Britt Moser og John O’Keefe for deres oppdagelse av celler som utgjør hjernens posisjoneringssystem.

May-Britt Moser – norsk professor i nevrovitenskap, direktør ved Center for Neural Computation og Kavli Institute for Systems Neuroscience ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, NTNU. May-Britt mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2014 sammen med samarbeidspartnerne Edvard Moser og John O’Keefe for deres oppdagelse av celler som utgjør hjernens posisjoneringssystem.

Susumu Tonegawa – er en japansk molekylærbiolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1987 for oppdagelsen av genetikken bak det store mangfoldet som finnes hos antistoffer.

Alan Stern – amerikansk ingeniør og planetforsker. Han er prosjektleder for

“New Horizons”-ekspedisjonen til Pluto og forskningssjef på “Moon Express”. Stern har vært involvert i 24 rom-ekspedisjoner.

Robert Williams – astronom som var direktør for Space Telescope Science Institute (STScI) 1993-1998, og president i Den internasjonale astronomiske union (IAU) fra 2009 til 2012. Som direktør for STScI, bestemte han seg for å vie en vesentlig del av sin tid på Hubble Space Telescope til studiet av fjerne galakser. Dette resulterte i Hubble Deep Field, et landemerke bilde i studiet av den tidlige universet. For sitt lederskap på dette prosjektet, ble han i 1998 tildelt Beatrice M. Tinsley Prize, 1999 NASA Distinguished Public Service Medal og 2016 Karl Schwarzschild Medal.

Charlie Duke – amerikansk ingeniør, pensjonert US Air Force offiser, test pilot, og tidligere astronaut for NASA. Som månelandingspilot for Apollo 16 i 1972 ble han den tiende og yngste personen til å gå på månen.

Brian Eno – engelsk musiker, komponist, plateprodusent, sanger, forfatter og billedkunstner. Han er best kjent for sitt pionerarbeid innen ambient og elektronisk musikk så vel som innflytelsesrike bidrag til rock, worldbeat, chance, og generative musikk.

George Smoot – amerikansk astrofysiker, kosmolog, nobelprisvinner som mottok nobelprisen i fysikk i 2006 for sitt arbeid på “Cosmic Background Explorer” med John C. Mather som ledet til oppdagelsen av “the black body form and anisotropy of the cosmic microwave background radiation». Arbeidet videreførte Big Bang-teorien ved hjelp av satelitten “Cosmic Background Explorer (COBE)”.

Adam Riess – amerikansk astrofysiker og Bloomberg Distinguished Professor ved Johns Hopkins University og Space Telescope Science Institute. Er kjent for sin forskning hvor han bruker supernovaer som kosmologiske sonder. Riess delte både Shaw Prize in Astronomy i 2006 og Nobelprisen i fysikk i 2011 med Saul Perlmutter og Brian P. Schmidt for å bevise at utvidelsen av verdensrommet akselererer.

Jill Tarter – amerikansk astronom og tidligere direktør ved Center for SETI Research. Hun er Bernard M. Oliver Chair for SETI ved SETI Institute. Tarter har jobbet på flere vitenskapelige prosjekter, de fleste relater til søken etter liv i rommet. Som student jobbet hun på radiosøkeprosjektet SERENDIP («Search for Extraterrestrial Radio Emissions from Nearby Developed Intelligent Populations»).

Michel Mayor – sveitsisk astrofysiker og professor emeritus ved Universitet i Genève, Institutt for Astronomi. Han pensjonerte seg i 2007, men er aktiv som forsker ved observatoriet i Geneve. Han er vinner av Viktor Ambartsumian International Prize i 2010, og Kyotoprisen i 2015. Sammen med Didier Queloz oppdaget han 51 Pegasi b, den første ekstrasolare planeten som omkretser en sollignende stjerne, 51 Pegasi i 1995.

Robert Woodrow Wilson – amerikansk astronom, mottok Nobelprisen i fysikk i 1978, fordi han i 1964 oppdaget, sammen med Arno Allan Penzias, strålingen fra kosmiske mikrobølger, som har blitt sett på som signatur for «the Big Bang» – universets opprinnelse.

Walt Cunningham – pensjonert amerikansk astronaut. I 1968 var han pilot for månelandingsfartøyet på Apollo 7. Han var NASAs tredje sivile astronaut (etter Neil Armstrong og Eliot See) og har også vært jagerflypilot, fysiker, entreprenør, investor, forfatter av boken «The All-American Boys», foredragsholder og radiovert.