Langt liv med sykdom og plager
Vi lever lenger, men får flere leveår med plager og lidelser. Kanskje bør helsevesenet prioritere disse plagene høyere, mener forsker.
LIVSKVALITET: Det som ikke dreper oss, gjør oss sterkere, mente Friedrich Nietzsche. Det stemmer ikke helt. Ingen vil påstå at de blir sterkere av kroniske rygg- og nakkesmerter, angst, migrene eller diabetes.
– Folk dør ikke av disse sykdommene. Men de reduserer folks livskvalitet. Og det er slike plager og sykdommer som fyller opp legekontorene. Vi bør trappe opp arbeidet mot disse ikke-dødelige sykdommene, både når det gjelder behandling, forskning og i helhetlig samfunnsplanlegging, sier Lars Jacob Stovner, professor i nevrologi ved NTNU i Trondheim.
Ingen vil påstå at de blir sterkere av kroniske rygg- og nakkesmerter, angst, migrene eller diabetes. Foto: Thinkstock
Stovner har i flere år deltatt i den omfattende internasjonale helseundersøkelsen Global Burden of Disease. Forskjellige forskergrupper har studert utbredelsen av 301 akutte og kroniske sykdommer i 188 land. Studien begynte i 1990, og er oppdatert med jevne mellomrom fram til 2013. Stovner har deltatt i en forskergruppe som har tatt for seg migrene og hodepine.
– Det er varierende kvalitet på helsestatistikk i ulike land, og i de fleste land mangler statistikk om mange av lidelsene. I studien samler man all tilgjengelig statistikk om de ulike tilstander og gjør en kvalitetsvurdering av studiene. Sammen med en rekke indikatorer som man vet betyr noe for helsa, kan man komme fram til rimelig gode estimater. De gir også et godt grunnlag for å se utviklingen over tid, sier han.
Trenden er klart i de aller fleste land: Levealderen går opp, blant annet takket være et bedre helsetilbud. Men samtidig blir det flere med kroniske sykdommer og plager. Vi lever med sykdommer som vi tidligere døde av, og vi lever lenger med ikke-dødelige sykdommer.
– Vi ser en transisjon fra mortalitet til invaliditet, fra underernæring til overvekt og fra høy dødelighet i nyfødtperioden til sykelighet i voksenlivet. Helsevesenet, og samfunnsutviklingen generelt, sørger i større grad for at vi ikke dør av en sykdom. Men oftere må vi leve med sykdommen eller følgene av den, sier Stovner.
- Les også: Kartlegger hodepine verden over
År med funksjonshemming
Studien opererer med målestokken YLD (Years Lived with Disability – leveår med funksjonshemming), beregnet ut fra en gradering av funksjonsnedsettelse for ulike sykdommer og skader. Antall år med funksjonshemming økte globalt fra snaut 540 millioner i 1990 til 765 millioner i 2013. Det skyldes både økt levealder og befolkningsvekst.
Kroniske luftveislidelser er blant de mest vanlige plagene. Foto: Thinkstock
Ryggplager og mentale lidelser er blant de ti viktigste årsakene til mange leveår med funksjonsnedsettelse i samtlige 188 land. Kroniske luftveislidelser, nevrologiske lidelser, andre muskel- og skjelettplager og rusmiddelbruk kommer også høyt på lista.
I Afrika sør for Sahara er hiv/aids og tuberkulose med på å drive opp antall leveår med funksjonshemming, selv om hiv/aids har stagnert de siste årene. Samtidig er det kraftig nedgang i andre overførbare sykdommer.
Tidligere kriger og konflikter har også gitt svært mange mennesker varige skader, for eksempel i land som Kambodsja, Nicaragua og Rwanda.
Norge: Vonde rygger og angst
Sykdommene som gir flest leveår med funksjonsnedsettelse i Norge er ryggsmerter, nakkesmerter og angst. Det gjelder både kvinner og menn. På de neste plassene kommer depresjon, fallskader, diabetes, nedsatt hørsel, migrene og Alzheimer.
Diabetes er den sykdommen som øker mest fra 1990 til 2013. Foto: Thinkstock
Diabetes er den sykdommen som øker mest fra 1990 til 2013, målt i år levd med funksjonshemming (YLD): Opp 50 prosent for kvinner, 98 prosent for menn. Nakkesmerter har gitt en YLD-økning på 20 prosent for kvinner, men ryggsmerter gir en økning på 33 prosent for menn.
Alzheimertallene er på vei opp, fordi vi lever lenger, mens KOLS har gått ned, trolig på grunn av endrede røykevaner, mener Stovner.
– Vi ser en klar økning i levealder, og det er selvsagt bra. Men samtidig ser vi altså at vi får flere leveår med sykdom. Helsevesenet har tradisjonelt prioritert kampen mot dødelige sykdommer, som kreft og hjerte-karsykdommer. Kanskje vi bør prioritere opp vanlige, ikke-dødelige sykdommer og smerteplager, som rygglidelser, spenningshodepine, migrene og angst, som betyr mye for folkehelsa. De rammer mange mennesker, og de gir til sammen utrolig mange leveår med funksjonstap og nedsatt livskvalitet, sier Stovner.
Mange involvert
Prosjektet Global Burden of Disease ble først satt i gang etter initiativ fra Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon, WHO. Formålet var å få et bedre verktøy for prioritering av helseressurser. Forskergrupper fra en lang rekke land er involvert i arbeidet, som koordineres av The Institute for Health Metrics and Evaluation ved University of Washington i Seattle. Og prosjektet fortsetter.
– Vi er allerede invitert med på en ny oppdatering for 2015-tallene. Helseutfordingene endrer seg stadig, og helsevesenet må være omstillingsdyktig og i stand til å endre prioriteringer. Jeg er ganske sikker på at prosjektet i fremtiden blir stadig viktigere for å monitorere helse i ulike land, regioner og globalt, og for prioritering av ressurser til helse, sier Stovner.
Referanse: GBD 2013-analysen av YLD ble publisert i tidsskriftet Lancet i juni. Den kan lastes ned her.
