Glimt av skatter
Gull er fascinerende. Se hvordan en ekspert analyserer et gullfunn og kommer over spennende detaljer.
GULLSKATTEN FRA FRÆNA: Den romerske forfatteren Caius Plinius den eldre (23–79 e.Kr.) skal ha sagt at den personen som begynte å smykke seg med gull utførte den verste forbrytelsen mot menneskeheten.
Kanskje tenkte han på gull som et fascinerende blikkfang som kunne føre til fristelser. Kombinasjonen av skjønnhet, sjeldenhet, smibarhet og holdbarhet gjør gullet til et enestående materiale.
Tornesgullet
- Gullskatten fra Fræna refererer til et gullfunn på Tornes i Fræna i 2014.
- Gullet stammer fra eldre jernalder - folkevandringstiden. (300 til 800 e. Kr.)
- Dette funnet kan du lese mer om her.
Det er en tidkrevende prosess å få fram den opprinnelige overflaten på gjenstander som har ligget gjemt under jorda i mange hundre år, slik tilfellet var med gullfunnet i Fræna i Møre og Romsdal, også kalt Tornesgullet.
Når gjenstanden legges under mikroskopet, kommer fascinerende detaljer til syne.Her skal vi se det med konservatorens skarpe blikk, og vi får i hovedtrekk vite hvordan gjenstander i skattefunnet kan ha blitt framstilt.
Gullets egenskaper
Gullet som først ble brukt av mennesker, forekom naturlig som metallklumper og ikke som mineral. Det skal ikke være vanskelig å skille mellom naturlig og smeltet metall. Hvis metallet inneholder mer enn 80 prosent gull, kan det være naturlig gull.
Den helt spesielle gullskatten ble funnet på gården Tornes i Fræna i Møre og Romsdal. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
På grunn av dets ekstreme egenskaper kan gull hamres til meget tynne plater og folier. Tykkelsen var avhengig av funksjon og økonomi.
Sløste ikke
Produksjonen ble trolig planlagt på forhånd, og nødvendige deler ble laget ferdige. En brakteat, som den fra Frænafunnet, er laget av en gullplate som ble hamret fra baksiden mot en matrise. (En gullbrakteat er en myntlignende gullmedaljong med hempe, og med samme motiv på begge sider.)
Mønsterets enkelte konturlinjer på forsiden ble tydeliggjort ved hjelp av et siseleringsredskap. Spiralene langs kanten ble gravert.
Saken fortsetter under bildet.
Gullbrakteaten og detalj av hempen øverst. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Antakelig var den støpte, perlete tråden under masken med spiralender litt for lang, men gullsmeden ville ikke sløse med verdifullt råmateriale.
Inne i hempen overlapper trådene ved siden av kanten av platen. Det ser ut som om tråden og platen ble loddet sammen først fra hempen. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Derfor ser vi at smeden har banket trådrestene inn i de ytterste rillene i hempen på brakteaten.
Dette var dermed ikke en dekorativ effekt, men overskuddstråden økte vekten og dermed verdien av gjenstanden.
Forklaringen på uvanlige og sjeldne detaljer på smykker kan ofte ganske enkelt skyldes gullsmedens oppfinnsomhet, og at han tok seg friheter med designet.
Hempen som er loddet på plass, virker godt polert. Brakteatens kanter ble banket fast til den perlete tråden. Til slutt ble masken og den perlete tråden med spiralender loddet på plass. Brakteaten er dekket med mikroskopiske riper som forteller at den har vært i sirkulasjon og gnidd mot andre betalingsmiddel.
- Les også: Vikingens skjold har et dypt hakk
Bretting av gullblikket
Repoussé er fransk navn på en metallarbeidsteknikk hvor metallet blir dekorert eller formet ved hamring fra metallets bakside for å skape mønster i lavt relieff.
Et berømt eksempel på denne metoden er dødsmasken til farao Tutankhamon.
Dødsmasken til Tutankhamon. Et eksempel på metallarbeids-teknikken repoussé. Foto: Thinkstock
Mykt og meget tynt metallblikk tåler ikke mye berøring eller trykk. I arkeologisk sammenheng er det derfor ofte sammenkrøllet. Gullblikkets originale kanter eksisterer ikke lenger fordi de har blitt klippet av.
Slik så beslagfragmentene ut da de kom til konserveringslaboratoriet, dekket med jord, grå og brune korrosjonsprodukter av sølv. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Når gullet så ble brettet sammen og brukt som betalingsmiddel, mistet dette sin rolle som et dekorativt element.
Gullblikket på Fræna-gullet ble brettet ut etter at det ble funnet, og det er godt synlige spor etter dette på den nåværende overflaten.
En enkel metode for å lage tråd var å hamre en støpt gullblokk til tråd – inntil ønsket form var oppnådd. Spirallignende runde fasonger gjorde trådene velegnet for transport. Gullstykket fra Fræna var muligens en mislykket del av et halssmykke som også var støpt og hamret.
Det fantes også et beslag av forgylt sølv som var støpt. Det hadde fem hull som antakelig var laget i støpeformen.
Bruker røntgen i forskningen
Røntgenbildet viser tydelig plasseringen av spiraler samt hullene på endene av beslaget og inne i det firkantete feltet.
Tornesgullet. Røntgenfoto av beslagfragmentene. Foto: L.A. Airola, NTNU Vitenskapsmuseet
Dekorasjonsmåten peker mot diagonalsymmetrien som framtrer i nordisk dyreornamentikk og som blomstret på 600-tallet. Den forekommer i ornamenter som dekker større flater – som for eksempel på beslag. Den består av at de to halvdelene i ornamentet er like, men den ene er speilvendt og opp-ned i forhold til den andre.
Firkantete blokker mellom spiralene ble festet med nagler fra undersiden og er høyere enn beslaget. Røntgenfluorescensanalyse av forgyllingen viser sporelementer av kvikksølv. Dette bekrefter at forgylling var utført ved hjelp av kvikksølv, som var en vanlig metode allerede i romersk jernalder.
Utstyret var ikke så variert som det gullsmedene har i dag, men fingerferdighet og evnen til å bearbeide råmateriale var av høy kvalitet. Det kan ha vært organiserte verksteder hvor mange personer utførte ulike oppgaver under produksjonen, men det er vanskelig å si noe konkret om dette.
Hvis man har mulighet til å se nærmere på flere gullobjekter fra samme tidsperiode, vil man kanskje kunne se redskapsspor, og på den måten identifisere signaturen til en bestemt gullsmed.
Leena Aulikki Airola er overingeniør ved konserveringslaboratoriet ved NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie.
Saken er tidligere publisert i Spor nummer 2 2014.
