Lytter til fiskens stemme med ny teknologi
Oppdrettslaksen har det trangt når den flyttes på. Så trangt at den kan få skader. Men ny teknologi og nye metoder skal bedre fiskens vilkår.
OPPDRETT: – Vi trenger økt kunnskap og innsikt i skjæringspunktet mellom fisk og teknologi, og kartlegger nå fiskens adferd og behov. Målet er å utvikle teknologi og utstyr som gjør operasjonene mindre belastende for fisken, forteller forskningsleder ved SINTEF Fiskeri og havbruk, Leif Magne Sunde.
Utviklingen i oppdrettsnæringen har gått mot større båter, større merder og mer fisk, som igjen betyr at hver enkelt fisk blir mindre synlig i den store helheten. Derfor har forskere ved SINTEF rettet fokus mot fiskens behov. Det skal gi bedre fiskevelferd på oppdrettsanleggene.
Teknologi skal bedre oppdrettsfiskens kår
Gjennom arbeidet har det blitt identifisert begrensninger med eksisterende metoder for å registrere skadelig stress hos fisken. Tiden er derfor inne for å se på hvordan en gjennom innovativ bruk av teknologi kan hente ut informasjon fra laksen på andre måter enn det som er standard praksis i dag. Det kan for eksempel være aktuelt å bruke fisk med innopererte merker for å fremskaffe data om hvordan laksen føler forholdene er under trenging. Det skjer mye på miniatyrisering av sensorer, og SINTEF har sammen med NTNU og industri som mål å bidra til å utvikle morgendagens teknologier som kan medvirke til bedre velferd hos oppdrettsfisken i merdene langs kysten.
Må forbedre dagens metode
Oppdrettslaksen trenges sammen eller flyttes mellom merd og båt flere ganger i løpet av livet, for eksempel for å behandles mot parasitter, eller under transport til slakteri. Operasjonen skjer gjerne ved at flere tonn laks fanges i en not, hvorpå volumet reduseres slik at fisken kan overføres til brønnbåt gjennom en slange.
Dagens metode må forbedres ettersom den fører til trengsel som kan være skadelig for fisken. Oppdrettsfisk har nemlig samme krav til dyrevelferd som andre husdyr.
– Trengselen ved slike overføringer kan påføre ulike typer skader og stress, og de gangene fisken skal tilbake igjen til merdene, kan operasjonen føre til økt dødelighet ettersom det er en risiko for at skadene utløser sykdom, forteller forsker Eirik Svendsen i SINTEF.
Nytt forskningsområde
Hittil er det gjennomført to kartleggingsprosjekt av trengesituasjonen som oppstår når fisken flyttes på. Ved hjelp av blant annet kamera, ROV (miniubåt), ekkolodd, temperaturmåler, oksygenmåler og trykkmåler har forskerne observert hva som foregår og hvordan fisken reagerer i den trengte situasjonen i kommersielle merder. For å undersøke hvordan fisken opplever forholdene er det tatt blodprøver og gjort målinger av stresshormoner.
– Ettersom dette er et nytt forskningsområde har prosjektene hittil først og fremst vært bevisstgjørende, forteller Sunde.
Dataene de har hentet inn skal nå brukes som grunnlag i fremtidige forskningsprosjekt.
– Etterhvert som vi forsker mer på denne problematikken vil dataene bli bedre og sterkere, noe som vil gjøre det mulig å konkludere tydeligere. Og nå som vi har begynt å pirke borti dette starter også innovasjonsprosessen. Jeg tror det vil skje mye på dette området fremover, spår Sunde.
Næringen er positiv
Ifølge Sunde er oppdrettsnæringen heller ikke tilfreds med at teknologien kun gjør en effektiv jobb, de krever også at fisken ikke blir skadet:
– Det er ingen bakside med god fiskevelferd, og dette ser oppdretterne i økende grad. Om fisken er stresset, vil den ikke spise like godt og kvaliteten på fiskekjøttet reduseres. I tillegg er det som sagt fare for at fisken lettere utvikler sykdom, og at trivsel reduseres. Dette får igjen innvirkning på økonomien, sier Sunde, som slår fast at bedre velferd for fisken vil gi økt produktivitet og et bedre produkt.