Kartlegger hodepine verden over
Forskere over store deler av verden samarbeider for å lage et internasjonalt redskap som kan brukes i kampen mot hodepine. Norsk og britisk forsker er sentrale i arbeidet.
HODEPINE: – Det er store ulikheter i utbredelsen av hodepine verden over, men vi vet ikke om dette skyldes genetiske, kulturelle eller økonomiske forskjeller, sier Lars Jacob Stovner, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs hospital og NTNU i Trondheim.
Lars Jacob Stovner. Foto: NTNU
For å få svar på en rekke av spørsmålene omkring utbredelsen av hodepine og årsakene til den, er viktig å få så gode og sammenlignbare resultater som mulig. Dette har vært vanskelig.
Forskningsresultater om hodepine kommer inn fra hele verden. Men resultatene er ikke nødvendigvis sammenlignbare, fordi spørsmålene er ulike eller stilles på en annen måte, og fordi resultatene må tolkes ut fra sammenhengen i de ulike landene. Dette vil forskerne gjøre noe med.
Timothy J. Steiner.
– Formålet med dette har vært å utvikle en standardisert og bedre fremgangsmåte, sier dr. Timothy J. Steiner ved Imperial College i London. Han har også et professorat ved Institutt for nevromedisin ved NTNU.
Her skal pasienter besvare spørsmål omkring familiesituasjon, egen helse, oppfatning av livskvalitet og en rekke andre forhold. Svarene skal være sammenlignbare nok til at resultatene fra de ulike landene kan sees i sammenheng.
Stort samfunnsproblem
Hodepine rammer folk overalt. I tillegg til å gi den enkelte store plager, er det et samfunnsøkonomisk problem.
Hodepine kan føre til nedsatt arbeidskapasitet, flere sykedager, dårligere muligheter for å gjennomføre et studium og en rekke andre plager som også får konsekvenser for samfunnet.
Migrene alene kan være den sjuende vanligste årsaken til funksjonshemming. Det visere de siste tallene i WHO-rapporten Global Burden of Disease (GBD) 2010 study der Steiner og Stovner har bidratt med dataene for hodepine. GBD 2010 ble i 2012 presentert i et helt nummer av det medisinske forskningstidsskiftet Lancet.
Prosjektet er en del av en global kampanje mot hodepine, ledet av den ideelle stiftelsen Lifting the Burden, som har en offisiell forbindelse til Verdens helseorganisasjon (WHO).
Kulturnøytralt er umulig
Formålet har vært å fremskaffe en mest mulig ensartet fremgangsmetode for spørreundersøkelser.
– Er det i det hele tatt mulig å lage en helt kulturnøytral metode?
– Nei, det er det ikke, sier dr. Timothy J. Steiner.
Forholdene i for eksempel Norge og Etiopia er altfor ulike til det. Om du spør noen i Norge om de har vært borte fra jobb på grunn av hodepine, vil du høyst sannsynlig finne langt flere som sier ja enn i Etiopia.
– Som en kollega sa det: Om du må pløye jordene, så må du pløye jordene, sier Steiner.
I Norge får du sykepenger om du er borte fra jobb, og terskelen blir lavere for å holde seg hjemme. Dermed får et sykefravær helt andre konsekvenser i Etiopia, og du går ut på markene uansett hodepine eller ikke.
Men forskerne har kommet svært langt i arbeidet med å gjøre fremgangsmåten så ensartet og kulturnøytral som overhodet mulig. Derfor kan det likevel være mulig å få langt mer sammenlignbare resultater enn tidligere.
Viktig hvordan spørsmålet stilles
Måten du stiller spørsmål på er også avgjørende. Spør du en norsk person om hodepinen har påvirket familieplanleggingen, vil dette oppfattes som et mer eller mindre frivillig valg.
Annerledes kan det oppfattes om du stiller det samme spørsmålet i et land der jentefostre av kulturelle årsaker aborteres oftere, eller i et land der prevensjon ikke er tillatt.
Spørreskjemaet følges av en rekke anbefalinger for hvordan undersøkelsen skal utføres. Det er nemlig ikke ett fett hvordan du spør folk heller.
Går du rundt på dørene og spør om hvordan folk føler seg, kan du få helt andre resultater enn om du tar en telefonrunde. I det siste tilfellet treffer du ikke alle, bare dem som har telefon. I noen land er det umulig å gå rundt på dørene.
Spør du noen om de har hodepine en lørdag formiddag kan du få helt andre svar enn på en alminnelig arbeidsdag. En telefonrunde på formiddagen i enkelte land kan gi deg svar fra hjemmeværende husmødre, men du treffer ikke mennene som er på jobb.
Her er det altså mange faktorer du må tenke på.
Læringsprosess
Svarskjemaet og anbefalingen til fremgangsmetode er fremkommet etter en gjennomgang av mange undersøkelser og annen tilgjengelig litteratur. Forskerne har også svært lang erfaring innenfor feltet.
Det har vært mye prøving og feiling. I 2011 hadde de en 3-dagers konferanse i Trondheim med en internasjonal ekspertgruppe som gikk gjennom tidligere versjoner, og dermed kom frem til denne forbedrede versjonen.
– Representanter fra alle seks regioner i WHO har vært med, sier Stovner.
Steiner og Stovner har jobbet sammen på prosjektet i ti år. De har prosjekter i 30 ulike land som fortsatt vil pågå i tre-fire år til.
– Det har vært en læringsprosess, sier Steiner.
Den nye metoden vil definitivt bli brukt av alle de involverte forskningsmiljøene, men målet er nå at spørreskjemaet og fremgangsmetodene skal bli brukt over hele verden, slik at det blir mulig å få sammenlignbare resultater også fra andre.
Skjemaet er oversatt fra engelsk til en rekke ulike språk, som urdu (for en studie i Pakistan), arabisk (Saudi-Arabia og Marokko), mandarin (Kina), kannada (Sør-India), spansk (Spania, Peru og Guatemala), amharisk (Etiopia) og tonga, bemba, nyanja (Zambia), nepalsk (Nepal), russisk (Russland), tysk (Tyskland og Østerrike), litauisk (Litauen), nederlandsk (Nederland), fransk (Frankrike) og italiensk (Italia).
Svarene vil være til nytte for både spesialister på hodepine og for epidemiologer, og til syvende og sist aller mest for dem som plages med hodepine.
Du finner mer informasjon på disse sidene:
The global campaign against headache.
To artikler:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24467862
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24400999
