Fra det tredje slaget ved Artois, også kalt slaget ved Loos, i 1915. Foto: Photos.com

100 år siden Den store krigen brøt ut

I år er det 100 år siden første verdenskrig brøt ut. Nå kommer noen av verdens fremste forskere til Trondheim for å fortelle om krigen som forandret verden.

DEN STORE KRIGEN: 28. juni 2014 er det 100 år siden tronfølger Franz Ferdinand av Østerrike-Ungarn og hans kone Sophie ble myrdet av det som stort sett var en gjeng tenåringer i Sarajevo. Drapene ledet til at første verdenskrig brøt ut en måned senere. Mange millioner skulle dø, og fire imperier falle som resultat av krigen.

– Nye arkiver vil bli åpnet opp etter hvert som det går 100 år siden hendelsene. Dette vil åpne opp for ny forskning, sier stipendiat David Bregaint ved NTNU, som selv er historiker.

I vinter og vår kommer noen av verdens fremste eksperter til Norge og Trondheim for å fortelle om en krig som her til lands er havnet i skyggen av andre verdenskrig. Pådriveren bak foredragsrekken i Trondheim er nettopp David Bregaint.

Franske soldater krysser elven Yser i 1917. Foto: Photos.com

Franske soldater krysser elven Yser i 1917. Foto: Photos.com

– I Norge hadde krigen begrenset betydning, men den var omfattende og viktig for Europa og verden, sier Bregaint.

I mange land verden over vies de dystre 100-årsmarkeringene stor oppmerksomhet, og ny kunnskap sees frem til med forventing.

Total krig

Bregaint har fransk bakgrunn og dermed selv en bestefar som deltok under slaget ved Gallipoli i Tyrkia.

– Det var en total krig. Hele samfunnet, hele land ble direkte involvert, hele industrien. Andre kriger skal ha vart i 30 år eller 100 år. Men det var ikke sammenhengende. Denne krigen var fire år med intens kamp, sier Bregaint.

De militære tapstallene oppgis gjerne til alt fra åtte til nærmere 10 millioner drepte krigførende. Men i tillegg kommer sivile drepte, folk som døde av ulykker, underernæring og sykdommer, som fører det totale antallet omkomne over 16 millioner, kanskje mer, alt etter hvordan du regner.

Les også: Slagmarkens skjønnhet

De politiske konsekvensene har vi kjent følgene av helt inn i våre dager. Det tyske, østerriksk-ungarske og ottomanske imperiet falt. I Russland førte misnøyen med myrderiene på østfronten til den russiske revolusjonen, tsarfamiliens død og fremveksten av kommunismen. Krigsoppgjøret, der tyskerne fikk en stor del av skylda for utbruddet og enorme erstatningskrav, førte igjen til fremveksten av nazismen.

For folk flest

Den ukjente soldats grav under Triumfbuen i Paris. Foto: Photos.com

Den ukjente soldats grav under Triumfbuen i Paris. Foto: Photos.com

Bregaint er egentlig spesialist på Middelalderen, men har innimellom arbeidet på sin egen doktorgradsavhandling funnet tid til å samle åtte spesialister, seks fra utlandet og to av våre egne.

Disse åtte er plukket ut ikke bare på bakgrunn av sin store faglige kompetanse, men fordi de er flinke til å formidle. Forelesningene, som vil finne sted i Dokkhuset og Suhmhuset klokka 19.00, skal nemlig være for folk flest.

Fra Storbritannia kommer professorene David Killingray og Sir Hew Strachan, i tillegg til førsteamanuensisene Heather Jones og Dan Todman. Fra Yale i USA kommer professor Jay M. Winter. Fra Universitetet i Wien kommer førsteamanuensis Christa Hämmerle for å snakke om rollen kvinnelige sykepleiere fra Østerrike-Ungarn spilte. Her kan du lese mer om foreleserne. Fullt program for våren kan du finne her.

Store dimensjoner

Fra NTNU stiller professor Bjørn Sørenssen, som skal forelese om slaget ved Somme og propagandafilmens fødsel. Dimensjonene over dette slaget i 1916 er enorme. Til sammen ble over én million mann drept eller såret under kamphandlingene ved Somme.

Krigskirkegård ved Verdun, der et av krigens verste slag fant sted. Foto: Photos.com

Krigskirkegård ved Verdun, der et av krigens verste slag fant sted. Foto: Photos.com

Det britiske imperiet alene mistet 19.240 sjeler bare den første dagen av slaget, 1. juli 1916. Over 38.000 ble såret. Til sammenligning mistet færre enn 200 briter livet under den siste konflikten i Irak.

Rundt 7000 franskmenn ble drept eller såret bare den første dagen ved Somme. Tyskerne mistet 8000 drepte og sårede, mens 4200 ble fanget.

Norge i krigen

Førsteamanuensis Karl Erik Haug fra Luftkrigsskolen kommer for å snakke om Norge i tysk sjømilitær strategi. Denne forelesningen kan ha spesiell interesse for nordmenn med sjøfolk i slekta.

Norge var offisielt nøytralt under første verdenskrig, og deler av norsk industri og sjøfart tjente til dels grovt med penger på konflikten.

Offisielt døde 1892 nordmenn under krigen, langt de fleste av dem sjøfolk som deltok i den etter hvert svært lukrative sjøtransporten av varer. Rundt halvparten av den norske handelsflåten ble senket, i alt 889 skip, i en business som ikke alltid tok hensyn til menneskeliv.

David Bregaint. Foto: Privat

David Bregaint. Foto: Privat

De aller fleste skipene ble senket av tyskerne. Nordmennene ble blant annet derfor etter hvert en slags «nøytral alliert» for britene, ifølge den norske historikeren Olav Riste.

Men flere tusen nordmenn deltok også i krigføringen. Mange for å slåss for sine nye fedreland, som Canada og USA, andre ble engasjert på sentralmaktenes side. Denne delen av norsk historie er foreløpig ikke grundig kartlagt.

Bregaint blogger om den store krigen her