Forskerne mener veiene må legges høyere opp i terrenget så man unngår vannet. Foto: Dreamstime

Veier og jernbane raser ut

2011 gikk inn i historien som et av tidenes verste flomår i Norge. I disse dager ser vi historien gjentar seg. Infrastrukturen svikter- veier og jernbaner må stenge. Hva sier forskerne?

På SINTEF kan vei- og jernbaneforskere fortelle at norske veier er dimensjonert til å leve i tjue–tretti år, og at mye av det gamle veinettet fra 1960- og 1970-tallet har oversteget levealderen for lengst.

– Det er behov for å skifte ut hele massen, men myndighetenes pengesekk er for liten. Dermed får alle veistumper et glasurlag med asfalt smurt på toppen så det ser bra ut, mens fundamentet under er like dårlig som før, sier Dagfin Gryteselv. – Dermed blir veien lett rov for ekstremnedbør når tungtrafikk skaper overbelastning. De mange fryse-tine-periodene bidrar til ytterligere nedbryting.

Og hva består fyllmassen i fundamentet av?

– På bygdeveier finner vi gjerne bare jordmasse og humus under, mens det som regel er grus og sprengt stein/pukk på mer trafikkerte veier.

Det samme er tilfelle med jernbanen. Også den ble anlagt i en annen tid og er svært sårbar for skred og økte vannmasser.

– Jernbanen ble ofte lagt i trange dalsøkk der man brukte materiale fra skråningen til fyllmasse – altså leire og finsand. I dag ser vi at dette er for dårlig. I tillegg fører de bratte skjæringene til at masse som raser ut, havner på jernbanelinja, supplerer kollega Kjell Skoglund.

Og hva ser dere som en løsning?

– Veiene må legges høyere opp i terrenget, så man unngår det verste av vannet. I tillegg må det nytt fundament til med grov pukk og stein som ikke så lett vaskes bort. God drenering langs veier og baner og i terrenget over, kan også hjelpe.

Les hele reportasjen «Syndfloden» fra februar 2012