Arbeidsminnet er antakelig den viktigste komponenten for å lære både morsmål og fremmedspråk. Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/NTNU Info

Språket sitter i biologien

Skal du bli god i språk, bør du ha valgt dine foreldre med omhu.

God korttidshukommelse – det vi kaller arbeidsminne – er antakelig den viktigste komponenten for å lære både morsmål og fremmedspråk. Og arbeidsminnet er først og fremst en genetisk sak. Enten du strever med språket, eller du tar det lekende lett, kan vi høyst sannsynlig snakke om «født sånn» mer enn om «blitt sånn».

Det mener NTNU-forskere som nå har kartlagt norske skolebarns språkferdigheter.

Oppdatering: Forskningsartikkelen er publisert i Learning and Individual Differences 4. august 2014, «Links between phonological memory, first language competence and second language compete».

Testet tiåringer

– Våre språktester av nærmere hundre tiåringer viser en klar statistisk sammenheng mellom språklig kompetanse og godt fungerende arbeidsminne, sier Mila Vulchanova, som ledet undersøkelsen.

Selv hører hun hjemme ved Institutt for moderne fremmedspråk. Men hun hadde også med seg kolleger og studenter fra både Psykologisk institutt og Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU.

Tiåringene kom fra en liten bygdeskole og en stor byskole, og alle hadde norsk som morsmål. De ble testet i norsk og engelsk, samtidig som forskerne testet arbeidsminnet deres. Alt foregikk muntlig for at ikke varierende skriveferdigheter skulle gi utslag på testresultatene. – Sammenhengen mellom godt språk og godt arbeidsminne var klar. Det gjelder for alle enkelttestene vi utførte, og også når vi så alt under ett, slår Vulchanova fast.

De lærde strides

Hennes funn strider mot tradisjonen innenfor både språkvitenskapene og til dels de kognitive vitenskapene.

Her er den vanligste teorien at barn lærer språk uavhengig av kognitive funksjoner som persepsjon, romforståelse og arbeidsminne: Barn trenger ikke å lære språk som sådan. Det bare kommer av seg selv.

Noen har til og med påstått å ha funnet dedikerte språkgener. Det ble det store oppslag av midt på 2000-tallet.

– Våre resultater motsier dette. Arbeidsminnet påvirker i stor grad språklæring og språkferdigheter. Arbeidsminnet er ikke bare viktig for å lære nye ord, men for generell språkkompetanse som for eksempel grammatikk. Arbeidsminnet henger sammen med evnen til å ta til seg informasjon og bearbeide, analysere og lagre både språklig input og annen input, sier Vulchanova.

– Vi har påvist at arbeidsminnet sannsynligvis er en av de viktigste biologiske faktorene i språkutvikling hos barn. Resultatet fra testene viser dessuten, og ikke minst, at arbeidsminnet påvirker skoleprestasjoner og læringsutbytte, sier professoren.

Nytt veinett i hjernen

For at språket skal utvikles, må minnelageret i hjernen kontinuerlig vedlikeholdes. Det skjer ved å ta inn ny språklig informasjon i form av ord og setninger som deretter integreres med informasjon som er allerede lagret i det mentale leksikonet. Dette er ikke så greit for den som husker dårlig. Men helt håpløst er det ikke, beroliger Vulchanova:

– Det går an å trene arbeidsminnet, men det er ikke lett – spesielt siden kapasiteten på arbeidsminnet er arvelig. Men spill med ord, og å si tall i omvendt rekkefølge, er enkle og gode måter å trene arbeidsminnet på.

Barnet husker forbindelsen mellom bilde, ord og lyd ved hjelp av arbeidsminnet. Hjernen lager hukommelsesspor der informasjonen blir lagret, beregnet og analysert. Det blir hele tiden bygget nye spor eller veier mellom ord som ligner i form eller ligner i betydning.

Sporene eller veiene brer seg ut i flere retninger. Nettverket mellom nervecellene i hjernen, som formidles via synapsene, blir dermed stadig tettere.

Når barnet skal huske, kan veien til et ord gå via et annet ord eller via nye veier. Da assosierer barnet. Når barnet stadig bruker eller hører språket, kobles nervecellene sammen igjen og dataene sendes i loop. Repetisjon gjør at det «sitter bedre».

– Barn tar denne prosessen ganske lett, sier Vulchanova. – De har biologiske faktorer på sin side. Barns plastiske hjerne er deres styrke. De har kort sagt alle forutsetninger for å lære og bygge nettverkene i hjernen. Jo tettere nettverk, jo sikrere blir kompetanse og ferdigheter lagret.

Skrive for hånd er bra

For å lære både enkelt og avansert språk må barn stadig få språklig input, bearbeide og lagre informasjonen de får. Å forstå ulike betydninger av ett og samme ord er avansert. Det er konteksten som avgjør forståelsen av språket – som at ordet bønner kan bety både mat og religiøse handlinger. Læring er mest effektiv når barn reflekterer, finner ut av ting, må slå opp i ordboka.

Barn som henger etter i språkutvikling ved skolestart eller generelt på skolen, bør språktestes. Det er viktigere enn å bli testet i de ulike fagene, mener Vulchanova.

Elever som har problemer med arbeidsminnet, kan få hjelp via dataprogrammer og annen type tilrettelegging i skolen, opplyser hun.

Men datamaskiner er ikke svaret på alt. Å skrive for hånd er kvalitativt annerledes enn å skrive på pc; de to tingene kan ikke sammenlignes, ifølge Vulchanova.

– Å skrive for hånd og forme bokstavene selv, gjør språket materielt, bokstavelig talt håndgripelig. Barna skriver riktigere for hånd enn på pc der tastene er like. Når barnet skriver, avleses et bilde av ordet, hvordan det er skrevet. Hjernen sender signaler til hånden som former ordet, sier hun.

– Vi vet også at lesing er viktig for hjernen. Barnet øver seg på koplinger mellom skriftlig språk (visuelle koder) og mellom ord (lyd og betydning) som er lagret i hjernen. Bøker er dessuten materielle og stimulerer sansene på en helt annen måte enn en fil på datamaskinen.

Morsmål – fremmedspråk

Forskerne fant ikke bare ut at det er nær sammenheng mellom språk og arbeidsminne. Det er også nær sammenheng mellom læring av morsmål og fremmedspråk eller andrespråk.

– Vi tror nå for det første at det er en forbindelse mellom språkutvikling og arbeidsminnekapasitet. Sannsynligvis er det også noen felles kognitive mekanismer som støtter evnen til å lære både morsmål og andrespråk, sier Vulchanova.

– Dette er også en viktig påvisning fordi språkvitenskapene har hatt tradisjon for å si at læring av morsmål er kvalitativt annerledes enn å lære fremmedspråk.

Barn kan lære engelsk ganske godt ved å bli eksponert for språket fra tv, film og andre barn. Men forskergruppa til Vulchanova har store motforestillinger til dagens engelskundervisning i skolen.

– En halv eller hel time i uka er bortkastet tid. Barna glemmer og gjør ingen framskritt. Skal de lære engelsk på skolen, er det mye bedre med lengre timer og mer intensiv læring. Kontinuitet og lengre sekvenser er viktig for å lære fremmedspråk, sier språkforskeren som selv er professor i engelsk.

– Men hjernens plastisitet svekkes med årene. 14 år er aldersgrensen for å lære nye språk uten for store vanskeligheter. Etter 20 år går det i alle fall nedover med evnen til å lære språk, avslutter Vulchanova.