Mysteriene i Bymarka
Da arkeologene begynte å grave i Trondheims utmark, ventet de å finne spor av middelalderjordbruk. I stedet fant de alt mulig annet…
De aller fleste norske byer har, fra de ble dannet og helt opp mot vår tid, hatt ei utmark. Den ble brukt til husdyrbeite og for å sikre stabil tilgang på melke- og jordbruksprodukter.
Da arkeologene ved NTNU Vitenskapsmuseet begynte å grave i Trondheims gamle utmark – Bymarka og Estenstadmarka – regnet de derfor først og fremst med å finne jordbruksspor.
Kullgropene i Trondheim Bymark ser ofte uanselige ut på markoverflaten, men jordprofilen avslører mørke striper av trekull og lyse rester av torv, tydelige indikatorer på at her har vi å gjøre med en grop brukt til produksjon av trekull. (Foto: Ragnhild Berge / NTNU Vitenskapsmuseet)
Og siden de antok at marka ikke ble tatt i bruk før i middelalderen, gikk de ut fra at sporene ville være mindre enn tusen år gamle.
Stor var derfor forbauselsen da de eldste åkersporene de fant, viste seg å være innpå to tusen år gamle. De fant også bosetningsspor fra merovingertida, rundt 600–700 år etter Kristus.
Men mest overraskende var at nesten alt de fant av kulturminner fra middelalderen, slett ikke var knyttet til jordbruk. De var knyttet til produksjon av trekull.
Et halvt tusen groper
Arkeologene fant ikke mindre enn 500 groper for produksjon av trekull, noe som tyder på en omfattende produksjon. De fant også en ovn som ble brukt til jernproduksjon i vikingtida.
– Dette er produkter vi normalt forbinder med skog- og fjellområder på landsbygda. Og vi har trodd at trekull var en vare som byens innbyggere ikke selv har produsert, sier Ragnhild Berge, arkeologistipendiat ved NTNU.
Men nå må forskerne tro om igjen
– Vi har undersøkt områder på ulike sider av byen, og gjort de samme oppdagelsene: lite jordbruk, mye trekull. Spørsmålet vi stiller oss, er selvfølgelig: Hvem sto bak denne trekullproduksjonen?
Berge våger seg på et svar selv:
– Jeg gjetter på en større aktør i bymessig sammenheng, nemlig kirken. Det er neppe noen tilfeldighet at den store trekullproduksjonen i Trondheims utmark finner sted i samme periode som det pågår omfattende byggeaktiviteter i byen.
– Blant annet ble et stort antall kirker reist i middelalderen. Og erkebispesetet som ble opprettet i 1152, har trolig bidratt til økonomisk vekst og produksjon, både lokalt og regionalt.
Mangler paralleller
Arkeologen kjenner ikke til noe tilsvarende fra andre byers utmarker i Norge. Men det betyr ikke at det ikke har vært tilsvarende aktivitet også andre steder:
– En årsak til at undersøkelsene i Bymarka i Trondheim mangler paralleller, er at få byer har sine bymarker bevart i samme grad. Bymarken i Oslo ble for eksempel flyttet da bysentrum ble flyttet fra gamle Oslo til Christiania.
Berge og kollegene vil nå prøve å sette funnene i perspektiv, ved å granske skriftlige og arkeologiske kilder til kunnskap om utmarksbruk i andre skandinaviske og vesteuropeiske byer.
– Jeg vil også se mer inngående på bruken av trekull i Trondheim i middelalderen, sier Berge.
