Miljøhus: Hvilket hus passer for deg?

Norge har en generelt god byggestandard, men ligger etter i løypa når det gjelder boliger med veldig lavt energibruk. Her er Tyskland og Østerrike flinkest i klassen. Men nå har den norske regjeringen varslet en trinnvis skjerping av standardene fram mot 2015–2020, og EU har bestemt at nye bygg skal ha en standard opp mot nullenergi i 2017.

Mange boligfelt med lavenergihus er under bygging, og det finnes flere norske ferdighusfirma som tilbyr passivhuskonsepter. Foreløpig ligger Norges mest kjente og framtidsrettede boligfelt på Løvåshagen utenfor Bergen, med 28 passivhus og 52 lavenergileiligheter.

Ønsker du en arkitekttegnet framtidsbolig, bør du bruke folk med kunnskap som tar utgangspunktet i klimaet der du bor: Hvordan er det med soltilgang? Fuktighet? Er området utsatt for vind? Slike forhold vil påvirke både byggemetode og utforming av hus.

Veien fra en ordinær bolig, via lavenergi- og passivhus – til nullenergihus, er som en tretrinns rakett. Lavenergiboliger har betydelig lavere energibruk enn ordinære boliger, og krever kraftig reduksjon av varmetapet fra boligen. Det skjer gjennom behovsstyrt ventilasjon med varmegjenvinning, ved å redusere luftlekkasjer, bruke superisolerte vinduer og en svært godt isolert bygningskropp. Her må man gjøre huset kompakt med så lite som mulig av takareal og yttervegger.

Passivhuset representerer et steg videre og defineres ut fra energibruk og funksjonskrav. Varmebehovet i huset skal være så lavt at man egentlig ikke trenger radiator under vindu og veldig lite av varmeutstyr.

Nullenergihus er den ultimate bygning med netto energibruk på null over et helt år. Her er det atskillig mer av installasjoner og energi-forsyningsløsninger. Hele varmesystemet i huset er basert på fornybar energi og de beste løsningene. For et nullenergihus skal netto energibruk i løpet av hele levetiden gå i null – også medregnet produksjonen av bygningen. Huset må produsere like mye energi som det bruker via drift og oppføring.

ILLUSTRASJON: www.doghouse.no

Kilde: Inger Andresen, SINTEF Byggforsk