Snart slukner glødelampen

EU har besluttet at lyskilder med dårlig energieffektivitet, deriblant glødelamper, skal erstattes av mer effektive lyskilder. Fra 1. september har det blitt forbudt å importere matte glødelamper og klare 100-wattslamper. Fra 2012 skal glødelamper være helt forbudt å importere og omsette.

Den gamle glødelampa er rett og slett ikke effektiv nok. Effektiviteten kan riktignok økes ved at man øker temperaturen på glødetråden, men da blir levetiden også mye kortere.

Sparepærer fungerer egentlig på samme vis som et lysrør. Men mens glødelampen handler om at strøm kjøres gjennom en glødetråd, møter motstand og danner varme, dreier sparepærer og lysrør seg om utlading i gass.

Sparepærer og lysrør inneholder kvikksølvgass med lavt trykk. Når spenning kobles på, sendes elektroner fram og tilbake i gassen. Elektronene kolliderer da med gassmolekylene. Noen elektroner spretter bare forbi etter kollisjonen og fortsetter videre, mens andre støter sammen i kraftige kollisjoner som får elektronet til å sprette ut i høyere elektronbaner rundt gassmolekylene. Disse molekylene sies da å være eksitert, og inneholder litt mer energi enn de normalt har. Energien frigjøres så som stråling. Men strålingen fra kvikksølvgassen er UV-stråling, og er usynlig for våre øyne. Ved hjelp av lyspulveret – som ligger som et hvitt belegg på innsiden – omdannes strålingen til synlig lys for oss (langbølge).

Flere forskere spår at sparepærene bare vil brukes i en overgangstid, før LED-pærene (lysemitterende dioder) overtar om fem-seks år. Dette er energieffektive lyskilder som kan leve 20 ganger så lenge som glødelamper og fire ganger lenger enn sparepærer. Prinsippet de bygger på, er helt annerledes enn for andre typer lyskilder. Lysdioder er små elektroniske halvlederchips som sender ut lys når det går strøm gjennom dem. Lysdiodene er ennå under utvikling, og forventes å endre seg veldig framover. De er robuste, kan bygges sammen, kan dimmes, har høy effektivitet og lang levetid.

 

Tekst: Åse Dragland

ILLUSTRASJON: www.doghousedigital.no

Kilde: Eilif Hugo Hansen, Institutt for elkraftteknikk, NTNU