SIGNERT: Forskning i magre tider

VERDEN ER INNE i en økonomikrise som har alles oppmerksomhet. Den økonomiske situasjonen overskygger på mange måter andre problemer. Enkelte snakker om verdens syv globale kriser, som gjerne betegnes som økonomikrisen, klimakrisen, matvarekrisen, helsekrisen, fattigdomskrisen, ressurskrisen og sikkerhetskrisen. I en globalisert verden henger disse tett sammen med hverandre.

Dette er en situasjon som setter store krav til lederskap og evne til å ta riktige beslutninger. For selv om utfordringene er store, vet vi også at krisetider åpner for nye muligheter.

«Det er nå behovet for å finne nye løsninger på komplekse problemer er aller størst.»

I slike tider er det enda viktigere enn noen gang å satse på kunnskap, innovasjon og forskning. Det er nå behovet for å finne nye løsninger på komplekse problemer er aller størst. Dette har myndighetene skjønt i mange land. Økt satsing på forskning er sentrale elementer i krisepakkene i både USA og EU. I Finland, som allerede er europamester i forskning, øker myndighetene forskningsinnsatsen enda mer for å styrke landets konkurranseevne.

I Norge risikerer vi at forskningsinnsatsen går ned på grunn av økonomikrisen. I vårt land finansieres næringsrettet forskning i fellesskap av myndigheter og næringsliv. Nå ser vi at industrien må kutte kostnader, og noen ser seg nødt til å redusere innsatsen på forskning og utviklingsprosjekter.

Det er forståelig at bedriftene sparer i en situasjon som handler om å overleve, men å kutte på innovasjonen er en farlig strategi for landet. Derfor er det helt avgjørende at staten øker sin andel når bedriftene må spare. Ellers vil gode forskningsprosjekter stoppe opp.

Regjeringen har gjort noen gode grep med tiltakspakken som ble lagt fram 26. januar, men det er behov for mer. Det bør fylles på med flere friske penger til Norges forskningsråd, og bygging av nødvendige forskningslaboratorier kan forseres. Den neste krisepakken bør være en forskningspakke.