Trådløst langs veien
Laboratorier i små skap skal bidra til tryggere og mer effektiv trafikk.
Flere steder i Trondheim, langs tungt trafikkerte gater og veier, har det i høst kommet opp noen diskrete, grønne stålskap i halvannen meters høyde. De er foreløpig 14 i tallet, har strøm og bredbåndsforbindelse, og skal forsynes med en lang rekke ulike og utskiftbare elektroniske komponenter.
Skapene er rett og slett små laboratorier. De har blitt til i samarbeid mellom NTNU, SINTEF, Statens vegvesen og veiteknologiselskapet Q-free. De kalles nettlaboratorier og skal brukes til målinger og forsøk av ulike slag.
Eksperimentene kan i prinsippet omfatte nesten hva som helst av det som skjer på og rundt veien, avhengig av hva slags måleapparatur som settes inn.
– Vi kan i samme skap måle på miljø, trafikk, radiosystemer og trådløssystemer, forklarer man- nen bak nettlab’en: telematikkprofessor Steinar H. Andresen.
– Men hovedtyngden vil dreie seg om testing av instrumenter og systemer knyttet til intelligente transportsystemer (ITS).
Intelligent trafikk
ITS er betegnelsen på systemer som skal bidra til sikrere, miljøvennligere og mer effektiv trafikk. Det handler om alt fra små dingser til overordnet trafikkregulering. Køfribrikken er ett eksempel på ITS, navigasjonssystemer for bil et annet, intelligente lyskryss et tredje.
– Noe av det mest intelligente jeg har hørt om i det siste, sier Andresen, – er et bookingsystem for varebiler i London, der målet er å få til et system som angir tid og sted for lossing av varer, og dermed unngå det trafikkaoset som vanligvis rår.
Vi er med i et EU-prosjekt hvor vi skal prøve ut nettopp denne type tjenester. Vi håper snart å utvide nettlab’en med et par skap på havna i Trondheim for å finne ut om transportsystemene der fungerer etter oppskriften.
Tester trådløssystemer
Det er altså snakk om testing av både den logistiske og den teknologiske biten – om kommunikasjon mellom bil og omgivelser, mellom bil og fører, og bilister og kjøretøy imellom.
Kommunikasjonssystemene skal kunne bruke både mobil, trådløs data og annet, og selv velge hvilken metode som er mest hensiktsmessig for anledningen. Systemer koblet til bilens navigasjonssystem med GPS, er alt underveis.
– Jeg er sikker på at vi om bare to-tre år vil ha gode systemer der viktige meldinger går automatisk mellom trafikantene, sier Andresen.
– Hvis bilen din for eksempel sklir på alle fire hjul, kan dette rapporteres automatisk til en veitrafikksentral, sammen med bilens posisjon. Så må det finnes et program som kan tolke dette videre – som at det er farlig glatt på veistrekning sånn-og-slik. Og så går meldingen automatisk ut til alle andre bilister i området.
Infrastruktur for forskning
Nettlaboratoriene er ment å være permanente. De vil bli tilknyttet NTNUs datanett, og studenter og forskere ved NTNU og SINTEF vil kunne koble dem opp mot egne datamaskiner med egen programvare, og bruke dem til egne prosjekter. Også eksterne brukere ønskes velkommen.
– Dette er et bidrag til å instrumentere byen. Nå er infrastrukturen på plass, med strøm og bredbånd, og vi håper på betalingsdyktige brukere, slik at laboratoriene kan driftes og vedlikeholdes, sier Steinar H. Andresen.
