Superledere til industrien
Verdens første induksjonsovn med superledere er basert på en oppfinnelse i Trondheim. Teknologien vil spare aluminiumsindustrien for millioner.
Superledere er materialer som kan lede strøm uten tap av energi. Derfor har forskningsområdet skapt enorm interesse i alle år, og store ressurser er brukt på å gjøre materialene til gode strømledere i tekniske komponenter.
Økt virkningsgrad
Også Magne Runde og Niklas Magnusson ved SINTEF har superledning som arbeidsfelt, og prøver ut superledere i aluminiumsindustrien.
I dag forvarmer industrien meterlange, massive aluminiumsbolter i induksjonsovner med kobberledere. Når temperaturen er 500 grader, sendes bolten inn i ekstruderingsmaskinene for å bli presset ut i en bestemt profil.
– Denne oppvarmingsprosessen gir store energitap. Bare halvparten av energien som tilføres, går til å varme opp bolten. De øvrige 50 prosent er tapsvarme. Dette kan superledere gjøre noe med, sier Magne Runde.
Verdens største
Nå har forskerne byttet ut kobberlederne i induksjonsspolene med superledere. Siden ledningsevnen dermed blir sterkt forbedret, blir også en betydelig større del av energien overført til pressbolten. De to forskerne har gjort laboratorietester som har bekreftet at virkningsgraden er økt til 80-90 prosent.
I laboratoriet i kjelleren viser forskerne fram de store, superledende spolene på halvannen meter i diameter. Det superledende materialet, magnesiumdiborid, ligger som tynne, skjøre tråder innstøpt i nikkel.
Vekker interesse
I 2007 tok det tyske firmaet Zenergy Power ut lisens på et patent basert på SINTEFs grunnidé. Firmaet har i etterkant handlet raskt, og produsert to ovner som de har solgt. På Hannovermessen i år ble konseptet med superledning i induksjonsovner tildelt en pris på 100 000 euro.
Magnusson og Runde har fortsatt med forskningen i et parallelt, konkurrerende løp med Zenergy Power. Via et EU-prosjekt, og sammen med åtte andre partnere, har de nå en modell under bygging som forventes å bli billigere enn den tyske. Trondheimsforskerne har selv stått for design og bygging av spolene.
– Vi har bevisst ligget lavt i terrenget for å se om Zenergy Power lyktes i å bygge en ferdig modell, forteller Magnusson. Nå er det på tide å markere at det er en SINTEF-oppfinnelse bak produktet.
Med cirka 500 aluminiumspresslinjer i Europa vil de superledende spolene være et nisjeprodukt. Men med en inntjening for industrien på ca. en million kroner i året, i form av redusert strømregning, tror energiforskerne på salg.
Åse Dragland
