Litt fjortis ;-)

«Seff» står det i e-posten. Seff, punktum. Det er svar på mitt ordrike og omhyggelig formulerte spørsmål om hun husker avtalen vår.

Seff?

Så husker jeg hvem jeg har med å gjøre. Seff – selvfølgelig!

For hvem er det som oftest uttaler seg om ungdommens mobil- og nettvaner? Som til enhver tid er oppdatert på sms-språk, mms-flørt, nettsamfunn og dataspill? Som entusiastisk fotfølger stadig nye fjortisgenerasjoner gjennom deres digitale liv?

Det er seff Berit Skog. Hennes forskningsresultater er alltid godt avisstoff, enten hun som flittig kronikør presenterer dem selv, eller hun blir oppringt for en kommentar – hvilket kan skje flere ganger i uka.

I høst deltar hun for femte gang under Forskningsdagene. Hun er av dem som trekker folk. Samtidig samler hun inn nye data ved at de som stopper på standen hennes, svarer på spørreskjema på pc. For ennå er det mye vi ikke vet, og utviklingen stopper definitivt ikke opp.

Hvordan oppsto denne voldsomme interesse for fjortisenes hemmelige liv?

Det begynte med et oppdragsprosjekt i 1999 om ungdommens bruk av IKT. Der fanget jeg opp at 40 prosent av elevene hadde egen mobiltelefon. En avis ville vite hva de brukte den til, og så gikk jeg videre med et eget prosjekt på det. Først handlet det mest om mobilens utseende i forhold til trender og identitet, og om hvordan den ble brukt. Men så kom sms-funksjonen for fullt. Og med det sms-språket: forkortelsene, bruken av tegn og dialekt – en helt ny sjanger med mange undersjangere avhengig av alder, kjønn, mottaker og geografi.

«Mobil og nett gjør oss mer sosiale, ikke mindre.»

Har mobilspråket hatt innvirkning på norsk språk generelt?

Det er et morsomt, komprimert og funksjonelt språk som også voksne har tatt i bruk når de tekstmelder eller sender e-post. Vi ser det også dukke opp i andre sammenhenger. Blant annet har jeg sett en bacheloroppgave hvor flere av de vanligste forkortelsene ble brukt helt uanfektet inni prosateksten. Og smiletegnene har jo tatt helt overhånd, nå dukker de opp i e-post fra offentlige etater! Dessuten tror jeg at sms-språket har styrket statusen til dialektene.

Er du ikke snart ferdig med å utforske koz &klemz?

Mobilspråket er i stadig endring, koz&klemz er helt ute! Nei, jeg kommer nok til å følge med på hva som skjer, se om vi bare har hatt med en kortvarig trend å gjøre, eller om det har blitt etablert noe varig. Men ellers er jeg for tida mer opptatt av nettsamfunn og dataspill.

Du er en flittig bruker av Facebook?

Må jo det. NTNU alene har ca 13 000 Facebook-brukere. Eldre generasjoner siger langsomt inn der også – som i andre nettsamfunn. Først kommer de spesielt interesserte, sånne som meg, så følger de andre på. Nå lager også pensjonister profil på Facebook, ofte på oppfordring fra barnebarna. Her har vi en helt ny sosial arena der vi kan dele informasjon, finne og holde kontakt med gamle venner, få nye venner, holde oss oppdatert på hva de gjør, vise omsorg, danne interessegrupper – kort sagt. Og det etter bare snaut tre års levetid i Norge.

Lutter glede, ingen skjær i sjøen?

På Facebook gir det status å kunne framvise en lang liste over «venner» som også er der. Det finnes ungdommer som lar være å delta fordi de ikke vil synliggjøre hvor få venner de har. Så har vi selvfølgelig dette med å eksponere seg offentlig, uten å ha lært den nødvendige selvsensur. Både mobil og nettsamfunn har endret normene for hva som er privat og hva som er offentlig. Mange har brent seg på at den gode vennen som mottok det veldig private mms-bildet eller den veldig private sms-meldingen, ikke var så god likevel.

Er den virtuelle kommunikasjonen i ferd med å utkonkurrere den «ordentlige»?

Nei, den kommer i tillegg. Mobil og nett gjør oss mer sosiale, ikke mindre. Og den sjenerte, eller den døve, eller han med sosial angst, eller hun med hemmende talefeil, har fått nye muligheter for å delta sosialt.

Men dataspill, det er ikke mye sosialt?

Jo da, her ser vi ytterligere nye måter å være sosial på. Jeg lurte på hva det var som var så fascinerende ved det verdensomspennende online-spillet World of Warcraft – og ser at det handler om samspill, deling og lojalitet, om å utvikle språk og om å ta med seg spillvenner over i andre nettsamfunn. Men farene er mange ved å bli totalt oppslukt av denne type spill, det vet vi jo. Lojaliteten til spillgruppen kan for eksempel ha den baksiden at du tror du må være online 20 timer i døgnet.

Blir du aldri lei disse fjortisene dine?

Det er jo hos dem alt begynner! De er spennende bærere av nye trender. Ellers forsker jeg jo også på voksnes bruk av IKT, da.

Så de neste årene vil du…?

Fortsette å forske på nettsamfunn og dataspill, og ellers bare henge meg på den teknologiske utviklingen og se hva som skjer.

Lisa Olstad