Smarte Grøfter

Det er ikke bare luft som forurenses av biltrafikk. Når våren kommer, fører smeltevann fra sterkt trafikkerte veier til stor mengder miljøgifter i naturen. Vinterens oppsamling av salt, metaller og miljøgifter i snøen forsvinner ut i grøftekantene. Særlig er den første smelteperioden om våren skadelig. Målinger viser at noe av smeltevannet siver ned i grunnen og forurenser drikkevannet.

Forskere ved NTNU og Luleå universitet har testet effekten av såkalte biodrenering – spesialkonstruerte veigrøfter som skal sile smeltevannet på en kontrollert måte. Forskningsmiljøene håper å få til en balansert avrenning over lengre tid for å hindre overdoser av miljøgifter.

Biogrøftene bygges opp av bestemte lag med grus, sand, leire og bark. Øverst settes planter som tar opp i seg mye av giftene. De må være tilpasset den lokal fauna, tåle mye vann og være generelt hardføre. NTNU-forskerne har kommet til at gravmyrt, tindved, strandkattehale og gul iris kan egne seg godt i klima av trøndelagstypen. Ved Luleå universitet jobbes det nå med å teste noen strå- og gressarter.

Modellforsøk viser at økogrøftene reduserer de akutte giftkonsentrasjonene med mellom 81 og 99 prosent. Reduksjonen av metallene sink, bly, kobber og kadmium ligger mellom 89 og 99 prosent. Forsøkene viser også at jo mer salt som finnes i smeltevannet, jo mer oppløst blir enkelte av metallene, og jo vanskeligere tas metallene opp i biogrøftene. Det skal undersøkes nærmere hvilke typer salt og mengden salt som påvirker plantene.

Er det realistisk å anlegge slike veigrøfter i Norge? For nye veier vil de økte kostnadene være små. Eksisterende veier krever anlegging av ny grøfter. Men det vil koste mer å vedlikeholde økogrøftene.

I USA eksisterer slike biogrøfter, og der vet man mye om hvordan økogrøfter fungerer i varmere klima enn vårt. Nå trengs tilsvarende dokumentasjon for kaldere forhold.

 

Nina Tveter og Tor H. Monsen