Til helvete i andre vers
Hvis noe kan gå galt, vil det også gjøre det. Fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt. Det er artist Øystein Sunde og fysikkprofessor Alex Hansen skjønt enige om.
I februar i år holdt fysikeren Alex Hansen et foredrag om sammenbruddets fysikk på NRK P2. Med feber og influensa i kroppen formidlet han sine tanker om hvorfor ting plutselig ryker. Kanskje finnes det en lovmessighet i svikten, en konstant som kan brukes til å forutsi sammenbrudd i så forskjellige ting som tau, bilruter, jordskjelv – og menneskers handlinger.
På den andre siden av eteren satt musikeren Øystein Sunde – og lot seg fascinere. Dette var jo hans tema! Helt siden sin debut i 1970 har han forsket på hvordan ting kan gå galt. I høst turnerer han med showet Sånn er’e bare, og da turen kom til Trondheim, sa han ja til et møte med fysikeren.
Mellom innkjøp av ny forsterker og lydsjekk i Olavshallen samtalte de to mennene om kritiske punkt, miljøvern og en gressklipper ved navn Hjørdis.
Hverdagskriser
– Jeg ble bare sittende og gape mens jeg hørte foredraget. Jeg synes det var forferdelig morsomt. Men du leste så fort at jeg måtte skrive til NRK og be om å få det tilsendt, sier Sunde.
I hans verden er det slik: – Ting begynner bra og så ender de i kaos. Halvdan Sivertsen sa en gang at «I mine sanger ser alt forferdelig ut i første vers, men bare vi holder sammen, så går det bra. Mens i dine sanger, der ser alt bra ut i utgangspunktet, og så går det til helvete allerede i andre vers,» siterer Sunde. Og gir sin kollega rett.
Sundes tekster handler om hverdagslige småkriser. Som å miste enkeltsokker. For et par år siden etterlyste han sokken sin på et internasjonalt nettbyrå for tapte sokker, og fikk svar fra en mann i Vejle i Danmark. Det er en lovmessighet å tape enkeltsokker, ensfargede eller ikke.
– Men vi er vel ikke mange nok, eller har mange nok planeter, til å regne på det, sukker Sunde.
– Jo, man kan simulere dette, parerer fysiker Alex Hansen, og forklarer om oppsprekkingslyder i gruveganger i Sør-Afrika. Gruvene er gravd som kilometerlange sjakter ned til myntformede lommer på rundt hundre meter i diameter. Tilsynelatende uten forvarsel kan disse lommene klappe sammen, med fatalt resultat for eventuelle gruvearbeidere der inne. Da gjelder det å kunne forutsi akkurat når det kommer til å smelle.
Sjekk naboen!
Fysikk kan brukes til så mangt, fra å studere kritiske punkt i bruddflater til å lage modeller for børssvingninger og beregne motens neste «må ha». Hansen har tidligere skrevet artikkelen «The Physics of Fashion Fluctuations».
– Den forsøker å forklare hvorfor noen fenomener plutselig blir veldig populære, sier Hansen.
Ingrediensene i datasimuleringen er enkle: en mengde simulerte aktører og en rekke forskjellige abstrakte gjenstander. Før datafolket skaffer seg et objekt, studerer de hva naboene gjør. Hvis to av naboene dine vil ha noe, er sjansen stor for at du hermer, og så baller det på seg. Den valgte tingen er veldig populær, men så plutselig dabber det av igjen.
Heller sokk enn dinosaur
– Er dette den samme lovmessigheten som virker på store samfunn, spør Sunde. – For eksempel romerrikets vekst og fall, og nå den vestlige verden
– Ja, ganske sikkert, sier Hansen, og tar en omvei om dinosaurene. Det er slett ikke sikkert det var noen stor katastrofe som tok knekken på de prehistoriske sluggerne, men bitte små endringer over lang tid.
– Og så plutselig raser det utfor, sier Hansen.
Kanskje er det tross alt bedre at det forsvinner én sokk i dag, enn at verden plutselig forandrer seg fundamentalt.
Alltid på en søndag
– Jeg lager sanger på bakgrunn av både Murphys lov og egne erfaringer. Jeg kunne ikke skrevet Bleieskif tarbeider hvis jeg ikke hadde hatt barn i den alderen – og modellflysangen om jeg ikke hadde drevet med modellfly, sier Sunde. Det samme gjelder Jaktprat, Sjømannen og vann sengen, Svigerfars motorsag og Danske med campingvogn.
Og så har du refrenget fra 1999: «Alt går i stykker på en søndag, eller lørdag eller fredag etter fire. Det er ingenting som ryker på en onsdag, midt i arbeidstiden og med servicemann på plass.»
– Det er ikke sikkert det fins statistisk grunnlag for en sånn sang, men følelsen av at det er sånn, den er absolutt til stede, sier Sunde.
Hansen nikker bifallende. T-banen kommer alltid først i motsatt retning av dit du skal, mener fysikeren, som har gjort sin egen lille private statistikk på fenomenet. Som oftest er han uheldig og må vente.
– Ja det hadde vært deilig, om man tallmessig kan påvise at «sånn er det». Da er det liksom ikke noe å gjøre med, sier Sunde.
Lovmessige kriger
Både Sunde og Hansen ser pessimistisk på framtiden. Hansens radioforedrag ble avsluttet med en linje til Irak. Lovmessighetene i materialenes sam-menbrudd finnes også blant mennesker, mener han. Forskning har påvist at det også i krig kan finnes konstanter. I krigene i Colombia og Irak følger antall døde i hver trefning en statistisk lov karakterisert med tallet 2,5. Det betyr at det i gjennomsnitt dør to og en halv person per trefning.
– Det går nok til helvete, sier Hansen.
– Men det går langsomt, nikker Sunde.
– Hadde det gått fortere, hadde vi sett resultatene kunnet skifte retning.
Begge er de enige om at verdens globale utfordringer må løses: Folk må slutte å kjøre så mye bil – og tenke mer på hvor energien de bruker kommer fra. Hva kreves egentlig for å produsere hydrogen? Og hvorfra kommer strømmen du bruker på den miljøvennlige el-bilen din? Kanskje fra kullforbrenningsanlegg i Danmark.
«Jeg driver i den delen av fysikken vi ikke kan sette navn på.» Øystein Sunde, artist
Sanger for gutta
Før Sunde ble artist, satt han på skolebenken på Schous tekniske institutt. Der studerte han fysikk, biologi og matte – og målet var sivilingeniørstudier i Trondheim. Så langt kom han imidlertid ikke, selv om fysikk var favorittfaget.
TRE EKSPERTER
Edward A. Murphy Jr. (1918–1990)
Amerikansk romfartsingeniør som i 1949 kom med følgende postulat: «Hvis det fins to eller flere måter å gjøre en ting på, og en av dem vil resultere i en katastrofe, vil noen gjøre tingen på akkurat den måten.» En kortversjon av dette har siden blitt kalt Murphys lov.
Øystein Sunde (f. 1947)
Norsk artist kjent for raskt gitarspill og morsomme tekster. Debuterte i 1970 med 1001 fnatt og fortsatte med slagere som Jaktprat, Bleieskiftarbeider og Kjekt å ha. Høsten 2007 og våren 2008 turnerer han og bandet «Meget i sløyd» med showet Sånn er’e bare.
Alex Hansen (f. 1955)
Professor i fysikk ved NTNU. Utdannet ved Universitetet i Oslo, Cornell University i New York og Universitetet i Rennes. Spesialist på transport- og sammenbruddsfenomener i uordnede materialer og systemer, strømning i porøse medier og ikke-likevekts statistisk fysikk.
– Jeg husker den veldig godt, det gjorde enormt inntrykk på oss gutta, sier Hansen, som den gang studerte på Blindern i Oslo.
Han er takknemmelig for Sundes guttefokus. Mens artister som Jan Eggum og Halvdan Sivertsen trekker damene på konsert, skriver Sunde for gutta – om motorer, flygemaskiner og duppeditter.
Virrevandreren Hjørdis
Sånn er det blitt med meg, at jeg driver i den delen av fysikken vi ikke kan sette navn på, sier Sunde. Han ser mønstre i menneskenes handlemåter, og ergrer seg over grådigheten.
– I dag er det mer om å gjøre å lage noe som ligner på «the real thing» enn å lage noe ordentlig, sier Sunde, som mener man globalt burde hatt et slags politi som kunne si «det der får du ikke lov til å bruke planetens ressurser på å lage». Hvis Sunde skal kjøpe, vil han ha kvalitet. Hjemme har han for eksempel den helautomatiske gressklipperen Hjørdis. Ved hjelp av kaosteori klipper hun plenen på kryss og tvers, mens Sunde og kona kan ta seg et glass vin og betrakte vidunderet.
– Det ser helt jævlig ut de to første ukene, ler han.
– I matematikken kalles det virrevandring, supplerer Hansen. –Vi har modeller som viser at et objekt i virrevanding til slutt vil fylle et plan.
Akkurat som de to herrer kanskje ville gjort, om man hadde latt dem fortsette med tverrfaglige funderinger over Murphy, musikk og verdens tilstand.
– Husk, Murphy vinner alltid, sier Sunde.
– Jeg tror det til og med står et sted at: «Hvis det mot formodning skulle gå bra, vil det i det lange løp vise seg at det hadde vært best om det hadde gått galt.»
– Det er bedre med en liten naturkatastrofe i dag enn en stor i morgen, sier Hansen.
Av Frida Holsten Gullestad