1000 unge på forskernatt i Trondheim

  • Publisert 02.10.07

Tohjulinger, knallforelesninger og virtuell virkelighet var tema som trakk store mengder ungdom til NTNU på en sein fredagskveld under årets forskningsdager.

Det skal ikke være mulig å balansere på to hjul med én aksling, men på kybernetikernes Segway går det likevel. FOTO: STIG SUND, NTNU.

Det skal ikke være mulig å balansere på to hjul med én aksling, men på kybernetikernes Segway går det likevel. Foto: Stig Sund, NTNU.

I forbindelse med Forskningsdagene 2007 arrangeres Researchers’ Night, som er en del av EU-prosjektet «Researchers in Europe».

Prosjektet skal bidra til økt rekruttering og til at unge forskere ser på Europa som en interessant arbeidsarena. Prosjektet skal også medvirke til økt forståelse av forskningens betydning for samfunnet.

Researchers’ Night ble i år gjennomført for tredje gang i Norge, og samme kveld foregikk ulike arrangementer i museer, i laboratorier og på forskningsinstitusjoner over hele Europa.

Fjorårets Researchers’ Night ved NTNU tiltrakk seg 800 ungdommer, og Researchers’ Night ved NTNU var Europas største arrangement.

I år var nærmere 1000 elever fra videregående skoler i hele Trøndelag til stede, og mer enn 70 forskere sto til ungdommens disposisjon, med forelesninger, stands og aktiviteter.

Her er noen få smakebiter:

Forsker for å leke

– Ønsket om å fly er ofte sterkere enn evnen. Folk har dødd som fluer i forsøkene, innledet Ole Jørgen Bryn fra Institutt for byggekunst, form og farge sin forelesning om basehopping.

Knallforelesninger har alltid vært et sikkerstikk for å få ungdommen til å tenne på kjemifaget. FOTO: STIG SUND, NTNU.

Knallforelesninger har alltid vært et sikkerstikk for å få ungdommen til å tenne på kjemifaget. Foto: Sitg Sund, NTNU.

Bryn har gjennom sin stilling fått mulighet til å kombinere lek og forskning. Han er lidenskapelig opptatt av ekstremsport.

Ved å være tilknyttet NTNU har han tilgang til dyrt utstyr som har vært avgjørende for å finne det optimale design på drakten som er laget for å fly lengst mulig når man kaster seg utfor store høyder.

– Vindtunnellen vi har her på NTNU, har gitt oss håndfaste data. Det er forskjellen på å prøve og feile og det å forske, fortalte Bryn.

Med GPS på hjelmen kan data om et hopp lagres og rekonstrueres på pc’en og vises som en 3D modell.

Hvordan man bør ligge i lufta for å fly mest mulig bortover og minst mulig nedover, kan beregnes ut fra en matematisk formel, fikk et engasjert publikum vite.

Mer ozon- mindre solkrem?

Berit Kjelstad fra Institutt for fysikk snakket om ozonlag og solbrenthet. Hun forklarte at det er UVB-strålene som gjør oss solbrent, men at det er mange faktorer som påvirker hvor mye av strålene som når helt ned til oss.

– Ozonlaget er i ferd med å normalisere seg til slik det var på 1960-tallet. Det blir mer skyer og flere mikropartikler i atmosfæren.

– Samtidig blir det mindre refleksjon fra is og snø. Alt dette fører til at det i framtida vil være mindre risiko for å bli solbrent, konkluderte Kjelstad – men oppfordret like fullt ungdommen tilå fortsette å bruke solkrem.

På besøk hos Kong Sverre

Mens forelesningen om solbrenthet definitivt trakk flere jenter enn gutter, var det motsatt for forelesningen om datagrafikk og animasjoner. Her var guttene i flertall.

3D-briller er et annet sikkerstikk. FOTO: MENTZ INDERGAARD, NTNU INFO.

3D-briller er et annet sikkerstikk. Foto: Mentz Indergaard, NTNU Info.

Vi fikk utdelt 3D-briller, og ble tatt med på en virtuell omvisning på Kong Sverres borg, som han bygget på Steinberget på 1100-tallet.

– Virtuell virkelighet er et nytt begrep, men et urgammelt fenomen, og omfatter alt fra malerier til dataspill og simulatorer.

– Her ved NTNU finnes også headset og hansker som kan ta deg med inn i en virtuell virkelighet, sa Jo Skjermo fra Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.

Forelesningen var en kombinasjon av moderne teknologi og historiske fakta, og et godt eksempel på hvordan animasjon og 3D kan brukes også utenfor «spillverden».

Eksemplarisk

Kvelden ble også i år avluttet med trekning av iPods og et flott fyrverkeri. Klokka viste midnatt før alle de tilreisende kunne sette seg på bussen hjemover. For dem og for en god del andre, ble det virkelig natt før det hele var over.

Marianne Sjøholtstrand, som er prosjektleder sammen med Trygve Foosnæs, er fornøyd med avviklingen av årets Forskernatt:

– Det gikk kjempebra, det virket som om alle var fornøyd. Både de besøkende og de som jobbet med dette har gitt tilbakemeldinger om at de synes det fungerte utmerket.

– Til og med ungdommene oppførte seg eksemplarisk, smiler en meget fornøyd prosjektleder.

Av Guro Rørvik