Kommentar: Norge som pådriver for internasjonale klimaavtaler

For å unngå alvorlige og uopprettlige klimaendringer må de globale klimagassutslippene halveres – og kanskje mer enn det – innen 2050. Med raskt økende utslipp fra spesielt Kina, India, Brasil og Mexico betyr dette enda større utslippsreduksjoner på alle oss andre. En trenger ikke store regnemaskinen for å konkludere med at da må det handles. Eller at morgendagens verden gir fantastiske muligheter for gründere og nyetableringer for et vidt spekter av bransjer.

Økt bevissthet • EU-landene har vedtatt 20 % kutt i klimagassutslippene innen 2020. Ti av de amerikanske delstatene, inkludert Schwarzeneggers California, har gjort tilsvarende. Høyesterett i USA har domfelt det amerikanske forurensningstilsynet for å ikke ha definert klimagassutslipp fra biler som miljøforurensning.

Flere av de største menighetene i USA har gått sammen; de frykter for skaperverket, og presser på for å få Bush-administrasjonen på klimavennlige tanker. Her hjemme har Stoltenberg først lansert en månelanding, og deretter lovet utslippsreduserende tiltak som verden ikke har sett maken til. Verden er i endring, og økende bevissthet er i ferd med å bli omsatt i handling.

Norge som pådriver og mekler • Tiden er moden for at lederne for de politiske partiene løfter blikket fra partiboka, ser inn i framtiden, og enes om et klimapolitisk forlik. Forliket må være langsiktig, det må ligge fast også etter neste – og de påfølgende – valgperiodene. Forliket vil gi forutsigbarhet for landets industri, finansnæring og innbyggere, om vi liker det eller ei. Partiene kan så diskutere og kjempe om strategi og virkemidler, hele tiden med det endelige målet – forliket – fastlagt.

Med et slikt forlik fra en politisk nøytral og uavhengig miniputtnasjon, men som samtidig er verdens tredje største eksportør av olje og gass, kan Norge innta en unik posisjon: Vi kan bli pådriver og mekler for internasjonale, forpliktende klimaavtaler. I første omgang gjelder det å få de industrialiserte landene med på laget – og da særlig USA. Her går embetsverket travle og ytterst viktige og meningsfulle dager, uker og år i møte. Signeringen av en slik avtale vil virkelig være en månelanding!

Silicon Valley over til watt-com • Schwarzenegger er kanskje bekymret over klimautviklingen, men han er også framsynt. Han ser de konkurransefordelene California vil ha den dagen verdensmarkedet etterspør akseptabelt priset og pålitelig ikke-forurensende energi. Derfor er Silicon Valley i ferd med å omformes fra IT og dot-com til energi og watt-com. Hva tenker nærings- og arbeidsorganisasjonene i Norge om mulighetene knyttet til en globalt økende etterspørsel av ikke-forurensende energi? Kanskje tiden er inne for at Statoil/Hydro skulle tenke på framtidens energibehov og med det velge et navn uten assosiasjoner til fossile brensler?

Med landets barnehagedekning på plass er tiden inne for å satse – og det reelt – på grunnskole, videregående skole, høyere utdanning, forskning og teknologiutvikling. Hvordan kan Norge ellers bidra til å møte morgendagens ikke-forurensende verdenssamfunn om det skorter på helhetsforståelse og kompetanse?

Klimaregnskap • Det er tvingende nødvendig å føre et troverdig klimaregnskap; klimautviklingen krever reelle reduksjoner, ikke kjøp og salg av verdiløse papirer. Noen må overvåke og kvalitetssjekke handel med kvoter og hva som blir gjort hvor, når og av hvem – en ny vekstnæring for norsk industri?

Potensialet ved å fange og lagre CO2 er stort, og klimagevinsten er identisk om det er Mitsubishis, Siemens eller Kværners logo som står på rensesiloene på Kårstø, Mongstad eller hvor det skulle være. Her gjelder det å være pragmatisk; det er reduserte klimagassutslipp som teller. Og med erfaring kommer kompetanse, og med det konkurransefortrinn. Med fanging og lagring åpnes det for Norge som utslippsfri energieksportør i stedet for klimaforurensende olje- og gasseksportør.

Alle må ta sin del • Det finnes ingen enkeltløsning på klima- og energiutfordringen. Så i tillegg til fanging og lagring av CO2, er det behov for å styrke kompetansen på alternative energikilder som bio, sol, vind eller kjernekraft. Og i en verden hvor energibehovet øker, må energieffektivisering gjennomføres. Så kanskje tiden er inne for å hente tilbake tapte kilowatt-timer fra gamle rørgater, slitte turbiner og skrantende ledningsnett, og med det bedre utnytte økt nedbør over Norge som følge av globale klimaendringer?

 

Av Helge Drange