Rett ut i verden
Skal din norske bedrift klare seg i utlandet, bør den nesten være født der.
Bedriftenes evne til å satse utover norske grenser blir stadig viktigere. Det slår entreprenørskapsforskerne Arild Aspelund og Øystein Moen ved NTNU fast. De har tatt for seg 2500 norske bedrifter som er etablert med salg av produkter i verdensmarkedet.
Disse kunne deles i fire kategorier: Late Internationals, Late Globals, Early Internationals, og sist men ikke minst – Born Globals, som starter med salg i utlandet omtrent fra første dag.
85 prosent av alle norske bedrifter som har klart å etablere seg i det internasjonale markedet, tilhører nå denne typen. Og de blir stadig flere.
Alle bransjer •
– Det dreier seg om alt fra IT-bransjen til landbruk, bedrifter både i byene og på landet. Det handler om hele spekteret av produkter, ikke bare high-tech-selskapene, selv om teknologibedriftene er de som når aller raskest ut, sier Aspelund.
– Viktigst er det at de vender blikket utover. De som satser sent, sliter nemlig mer. Bare 15 prosent av de internasjonale var solid plantet i Norge før de satset i utlandet.
Aqualyng i Leksvika utenfor Trondheim er et eksempel på solid utenlandssatsing fra starten av. Bedriften selger vannrenseteknologi til Kina, Taiwan og Marokko. REC, med solcelletekno-logi, er et annet eksempel. I 2004 registrerte Alf Bj ørseth det første av REC-selskapene i Brønnøysund; og alt før produksjonen kom i gang her hjemme i 1997, inngikk Rec kontrakter med solcellekunder i Japan og Tyskland. Markedet for solceller var altfor lite her, så arbeid med finansiering og kontaktnettet i verdensmarkedet var en forutsetning.
Sjeldne i USA •
En av USAs fremste entreprenørskapsforskere, Candida Brush fra Babson Collage i Boston, ble nysgjerrig da hun hørte om den økende andelen norske Born Globals.
– Jeg er svært overrasket over at tallet er så høyt, og vil gjerne undersøke årsakene, sa hun.
I USA er Born Globals sjeldne. Bare stjernecase som Google, Amazon og Starbucs kom seg tidlig ut i verden. De fleste bruker lang tid. Kroneksempelet McDonalds bygget seg opp i USA, før de brukte flere tiår på å spre seg rundt i verden.
Internasjonale bedrifter er ikke nødvendigvis det samme som globale konserner.
– De kan godt være regionale, med satsing i ett bestemt hjørne av verden. Poenget er at landegrenser og avstand fra Norge spiller liten rolle for dem, sier Aspelund.
