Den som bygger en bro for andre

KNUT NÆRUM (44) er fast medvirkende i NRK-programmet Nytt på nytt. Han har også gitt ut en rekke bøker, både for voksne og for barn. I 2006 er han spaltist i Gemini.

KNUT NÆRUM
(44) er fast medvirkende i NRK-programmet Nytt på nytt. Han har også gitt ut en rekke bøker, både for voksne og for barn. I 2006 er han spaltist i Gemini.

Av og til, i hvert fall på film, kan man høre noen si «Slipp meg frem – jeg er lege!» Her er en replikk du aldri hører:

«Slipp meg frem – jeg er ingeniør!»

***

En ingeniør er en person som konstruerer broer, tegner kjølesystemer og driver atomreaktorer. Da jeg var liten, fantes det sivilingeniører. Trolig i motsetning til militære ingeniører, som lagde kanoner. Far min var sivilingeniør og drev med atomer. Det er nesten det samme som bomber, bortsett fra at vi bodde i Halden og at det var en snill reaktor. Den lagde ikke kraft engang.

Det er alt jeg vet om ingeniører.

***

Hvis man slår opp på caplex.no, står omtrent det samme der. Bortsett fra det om far min. Vi vet ikke så mye om ingeniørkunst lenger. Vi kan lagoppstillinger og rollelister. Jeg vet hvem som spilte skurkene i hver James Bond-film fra seksti- og syttitallet, men nesten ingenting om hvordan tingene rundt meg virker. Når man sier at jentene ikke tar realfag, så skal man huske at det kunne vært enda verre. Det kunne vært sånn at ingen tar realfag.

Da min morfar var liten, var det annerledes. Da skulle jentene bli gift, og guttene bli ingeniører. Jeg har fortsatt en liten dampmaskin som han lekte med som gutt på 1920-tallet. Den står pakket i bobleplast innerst i et skap. Jeg har aldri fått den til å gå. Jeg har aldri forsøkt.

***

Illustrasjon: Knut Nærum

Illustrasjon: Knut Nærum

Julen 1923 fikk morfar en bok til jul. Ellen Bang gav ham Onkel Ingeniør fortæller. Litt om energi og kraftmaskiner av Georg Brochmann. Med illustrationer av forfatteren. Første kapittel forklarer hvorfor du ikke kan bygge en evighetsmaskin. Det er en nøktern holdning som jeg setter pris på. Hvis man hadde gitt ut en tilsvarende bok i vår Disney-infiserte tid, ville den antakelig sagt: Du kan bygge en evighetsmaskin hvis du bare tror.

Morfar leste også om Radiodetektivene. Jeg har gamle guttebøker hvor Beverpatruljen stanser bankrøverne ved å bygge hengebroer. Far min vokste opp med Ingeniør Knut Berg på eventyr, tegneserien hvor en norsk ingeniør reiser i romskip fra planet til planet og slåss mot den onde doktor Panga på et ugjennomtrengelig nynorsk. Selv skurkene hadde høyere utdanning.

Jeg har en mistanke om at jeg har vokst opp i en tid hvor ingeniørene ble skjøvet til side til fordel for forbrukerne. Den første James Bond-filmen kom da jeg var ett år gammel. Skurken var for øvrig Doktor No, mannen med de mekaniske hendene – for øvrig utmerket tolket av skuespilleren Joseph Wiseman. Bond er derimot forbrukernes konge: Bollinger, Aston Martin, sigaretter fra Morlands i Grosvenor Street. Kun det beste av alt. Og selv om det alltid er ingeniøren Qs fabelaktige oppfinnelser som setter Bond i stand til å redde verden, så blir Q fremstilt som en yrkesnevrotisk sutrefant.

***

Holdningen til ingeniører snudde en gang mellom 1923 og 1962. Det har to grunner. For det første var det ingeniører som lagde gasskamrene og atomvåpen. For det andre ble annet arbeid enn fabrikkarbeid oppnåelig for flere. Nært kjennskap til maskiner og hvordan de virker, ble et tegn på lav sosial status. Og sånn har det blitt: Hvis du kan reparere en bil, er du harry.

***

Vi trenger ingeniører mer enn noensinne. Vi trenger noen som kan pønske ut og skaffe trygg, billig og ren energi. Vi har fortsatt ordet ingeniørkunst, det er et godt halmstrå. Det er ikke så mange yrkestitler man kan sette ordet kunst etter. Med all respekt for saksbehandlere, så er det sjelden man leser om saksbehandlerkunst.

Flere ingeniører nå! Jenter oppfordres spesielt til å søke.