Go West!

I fugleperspektiv ser de tre vestlandskommunene ut som et smalt, smekkert Norgeskart sammensatt av et utall øyer og med ei kyststripe på over 30 mil. Blankskurte svaberg ut mot storhavet veksler med lyngkledde knauser og daler med frodig bjørkeskog. Her drev folk med jordbruk og fiske i gamle dager, men i dag handler mye om olje, gass og service knyttet til oljeindustrien. Her ligger Coast Center Base (CCB) som er vår største forsyningsbase for olje- og gassvirksomhet i Nordsjøen. Statoil og Hydro har store driftsenheter i området. Nye bedrifter popper opp som paddehatter. Befolkningstallene vokser, og befolkningen er ung. Med Bergen bare et kvarter unna med bil, er kommunene inne i det man kaller «en rivende utvikling », og mangelen på kvalifisert arbeidskraft er stor.

All ære til de tre ordførerne Albrigt Sangolt, Olav Martin Vik og Jan Utkilen, som satte seg ned over kaffekoppene for et år siden for å tenke ut hvordan de kunne styre utviklingen i rett lei: – Vi vil at folk skal bosette seg og jobbe her. Vi trenger mer arbeidskraft med høy utdannelse. Ungdom i bygda må få interesse for næringslivet rundt seg, sa de. – Hvordan skal vi få dette til?

Den vanlige responsen fra norske kommuner er å ansette en næringssjef eller en tiltakskonsulent som kan jobbe med innovasjon. Vestlandsordførerne tenkte nytt. De erkjente at kommunene manglet kompetanse, og la derfor opp en storstilt slagplan for utdanning og kultur i regionen. Og de hyrte inn SINTEF til å administrere jobben.

MÅLET •

Fakta

• Cirka 40 millioner kroner skal reises til næringsutvikling i de tre kommunene.
• Finansieringspakken er flerdelt. Kommunene skyter inn sine nærings- utviklingsmidler i en grunnfinansieringspott. Denne er forskuttert av Fjell kommune gjennom et kommunalt lån på 10 millioner. Fylkeskommunene i Hordaland gir også økonomisk støtte.
• Finansieringspakken er flerdelt. Kommunene skyter inn sine nærings- utviklingsmidler i en grunnfinansieringspott. Denne er forskuttert av Fjell kommune gjennom et kommunalt lån på 10 millioner. Fylkeskommunene i Hordaland gir også økonomisk støtte.
• «Gode sirklar», med daglig leder Sigmund Kvernes, er utviklingsselskapet som skal trekke inn ulike aktører til felles prosjekter. SINTEF har ansvar for at ting skjer og for å tilføre forskningskompetanse der det trenges.
• 6 millioner skal inn fra ulike offentlige instanser. Disse pengene skal gå til felles framstøt fra kommunene og SINTEF
• Det er etablert et styre med ordførerne, SINTEF-direktør og to tunge, eksterne personer er styremedlemmer.
• Modellen for senteret er å ha en liten operativ stab under ledelse av daglig leder. Kompetanse hentes inn etter hvilke utfordringer man står overfor.

Resultatet ble utviklingsselskapet «Gode sirklar» som nå jobber med å trekke inn ulike aktører til felles prosjekter: Industri, offentlig utdanningssystem og privataktører. Kommunene eier programmet og legger rammene. SINTEF har ansvar for at ting skjer og for å tilføre forskningskompetanse der det trenges.

– SINTEF var den organisasjonen som passet best inn i arbeidet vårt med de utfordringene vi hadde. Stiftelsen har som mål å drive lokal verdiskaping og har fokus på marin virksomhet, energi, olje og gass, uttalte Jan Utkilen da avtalepapirene med ledelsen ble underskrevet i fjor høst.

Det satses på tre hovedområder: Næringsutvikling, utdanning og å utvikle tettstedene i regionen med fokus på kvalitet og kultur. Et utall av prosjekter er i gang. Private aktører og offentlige behov pares på nye og uvanlige sett.

VOKSESMERTER •

En gang var det tradisjonelle hus og naust, beitemarker og steingarder i Fjell kommune. En sveip over tettstedet Straume i dag avslører nye byggefelt, store veier og industri. Sartor Storsenter breier seg med sine røde, lave bygninger i sentrum. Et steinkast unna ligger Straume næringspark med et stort industriområde. Enkelte mener at sentrum er blitt som en kjøpesenterpark, og at bygninger har kommet ramlende inn tilfeldig etter hvert.

– Det er Fjell kommune som har hatt den sterkeste vekst i befolkning og utbygging i hele Hordaland, sier ordfører Jan Utkilen. – Det er klart vi bærer preg av det. Vi er jo en øygruppe med broforbindelse til Bergen, og den sterke veksten i boligbygging har gitt mangelfull planlegging og en del voksesmerter. Vi har for eksempel vendt ryggen til sjøen, og 80 prosent av boligene i kommunen er eneboliger.

På et seminar i Straume for et år siden la noen SINTEF-forskere fram sine vyer om hvordan et lite tettsted kan utvikles. I salen satt representanter for de tre Vestlandskommunene, men også eiendomssjef i Lie-gruppen, Roy-Eddie Lie. Han tente på ideene.

Kort tid etter lanserte han visjonen om å gjøre regionsenteret Straume til en kystby med 3000 nye boliger og hundre tusen kvadratmeter næringsareal i retning sjøen. I et intervju i Bergens Tidende hevdet han nødvendigheten av en byvisjon:

– 4000 mennesker pendler daglig til Bergen. Det mange ikke er klar over, er at 2000 pendler andre veien. Skal vi få disse menneskene til å bosette seg på Sotra, må vi må tilby annet enn eneboliger, uttalte han.

Men slik skulle det ikke gå: I Fjell kommunestyre den 16. februar ble planene om å legge inn et område til kystbyen i arealplanen for Straume, nedstemt med én stemme.

Men heldigvis vil også Ernst Einartsen, eiendomssjef ved Sartor Storsenter, på banen. Einartsen vil utvide kjøpesenterkonseptet sitt med å bygge et kulturhus med tilhørende hotell. Han ønsker å skape et miljø i selve Straume sentrum.

– I Straumeplanen som skal vedtas nå, legger vi opp til å bygge ut en indre kjerne med 10–12 bygg som skal inneholde leiligheter og noen næringslokaler. Vi vil også gjøre noe for å forskjønne det offentlige rom. Vi planlegger å legge gjennomgangstrafikken i sentrum i en kulvert og bygge underjordiske parkeringsanlegg. På sikt vil vi også jobbe for å få til en sjøfront for Straume og trekke byen ned mot havet, sier Einartsen.

SINTEF er nå i ferd med å utvikle en kravspesifikasjon for hva kulturhuset bør inneholde og hvordan det skal designes så det blir et signalbygg for befolkningen.

To private aktører har altså tatt tak i den første sirkelen som handler om å utvikle tettstedene i regionen. Det blir diskusjoner av slikt, ting skyter fart, og selv om ikke alle bifaller planene, kan det vise seg å komme noe godt ut av det.

UTDANNING •

Den store, grå bygningen som huser elevene på Fjell ungdomsskole, ligger på Bildøy – bare en kilometer unna Straume senter. I dag har Silje Andersen (15) og Silje Birkehaug (15) vært på forsyningsbasen Coast Center Base på Ågotnes. De vil finne ut om en jobb innenfor oljeindustrien kan være noe for dem. De har spurt ansatte om utdanningsveier, og snakket med ei kul dame som var serviceingeniør, om spennende oppdrag ute på feltet.

– Jeg syntes det var kjekt å få komme på verkstedet og se hva de holdt på med, sier Silje Andersen. – Kanskje blir det grunnkurs maskin og ingeniørstudium om noen år.Vi får sjå.

Fjell ungdomsskole er litt spesiell. Her har de samarbeidet med bedriftene rundt seg i mange år. Nå har de fått med seg de andre fire ungdomsskolene i regionen, og alle driver nå med det de kaller for «virkelighetsundervisning ». Det betyr at de er i fast kontakt med bedrifter rundt seg.

Tiendeklassen til fysikklærer Frede Thorsheim på Fjell har jobbet tett sammen med bedriften Norwegian Talc som ikke ligger langt fra skolen. Alle i klassen vet hva fabrikken produserer og hvor råstoffene kommer fra. Når pensumet er grunnleggende geometri, drar elevene ut i bedriften og opplever teori omsatt i praksis. De måler opp transportveier, containere og sekker med granulert kalsiumkarbonat, og regner ut kubikkinnhold. Ingeniører fra Norwegian Talc kommer og underviser på skolen, og i tiendeklassen dukker økonomidirektøren opp i klasserommet og snakker om kjøp og salg. Som å kjøpe råstoff fra Kina i dollar, betale i kroner og selge varene i Euro – alt med provisjoner, forsinkelser, gevinst eller valutatap.

– Det er ganske utfordrende for en 15-åring å vite at han har gjort et stykke arbeid som økonomidirektøren i en stor bedrift kan dra nytte av, sier Thorsheim.

Vegg i vegg med Fjell ungdomsskole ligger Sotra videregående skole. Også her er det etablert en egen teknologilinje. Den gir full fordypning i teknologifag og praksis i elektrofag og mekaniske fag. En dag hver uke er elevene ute i bedriften, og praksisplassen er sikret på sommeren. Siste året kan elevene begynne å ta fag på høyskole eller universitet.

Sølvi Schei i Stranda barnehage i Sund kommune ser det som en selvfølge å være med på satsingen:

– Barnehagen vår er i startgropa med nye planer knyttet opp til realfag og teknologi, forteller hun. – I alle år har vi fulgt prinsippet om at barn er kompetente selv, og at voksne ikke skal gi løsninger men forske sammen med dem. «Dette skal vi finne ut sammen,» sier vi, formulerer en problemstilling og jobber i prosjekt. Særlig de eldste barna har evne til å abstrahere og synes det er kjekt med noe de kan bryne seg på.

BEDRIFT BYGGER SKOLE •

Private aktører har også engasjert seg og vil ha fortgang i utdanningen. En liten sykkeltur over brua fra Fjell ungdomsskole og rundt knausen, ligger ingeniørbedriften AGR Ability Group. Den er ledende på å fortelle oljeselskapene hvordan de kan drive best mulig planlegging, inspeksjon og bemanning. AGR har vært i voldsom vekst de siste årene og har stort behov for ingeniører og sivilingeniører. Så stort at konsernsjef Geir Nordahl-Pedersen selv tok initiativ i fjor til å få bygget en skole som skal utdanne 60 elever hvert år.

Hjelp til selvhjelp, kaller Pedersen utspillet. – Vi vil bidra med fagplaner, finansiering og plassering for å få kjørt et raskt løp.

Sammen med Statoil, Høyskolen i Bergen, «Gode sirklar» og Fjell kommune, jobber nå AGR med søknaden til Utdannelsesdepartementet. Håpet er å få en godkjennelse i august så bygging kan starte neste år. For å forenkle ytterligere, skal skolen få benytte teknologi, utstyr og laboratorier ute i den lokale industrien. Det skal bli mulig å ta mastergradutdanning i samarbeid med NTNU og Høyskolen i Bergen, og elevene knyttes lokalt opp mot Ekspertsenteret for undervannsteknologi.

Dermed kan den andre av de «gode sirklene» være så godt som på plass: Hele utdanningsløpet fra barnehage og fram til universitet har fått et islett av teknologi og realfag. En miniingeniørutdannelse så å si – som skal sørge for god rekruttering til høyskolene på sikt.

NÆRINGSUTVIKLING •

–Framtiden er under vann, sier Halvard Høydalsvik. – Undervannsteknologi blir stadig viktigere når oljeselskapene går mot større havdyp og store plattformer byttes ut med enkle undervannsanlegg.

Tredje sirkel handler om næringsutvikling. Bergensregionen er allerede et eldorado på undervannsmiljø. Tre–fire tusen mennesker jobber innenfor området. Bedrifter som FMC Kongsberg, Aker Kværner Subsea og Cameron er verdensledende på sine felt. Det er også her Statoil og Hydro har kontorer for subseavirksomheten sin. Denne industrien skaper i dag verdier for seks milliarder kroner.

– Om fem år skal et nytt undervannssenter sørge for å omsette for det dobbelte, lover Høydalsvik. – Og doble dagens FoU-aktivitet.

Høydalsvik er leid inn av SINTEF for å etablere senteret på Ågotnes i Fjell kommune. Det blir et virtuelt senter med bare 3-4 ansatte. Like fullt skal det være en dynamo i utviklingen, sparke i gang samarbeidsprosjekt og samkjøre det store undervannsmiljøet i hele regionen.

– Vi skal få de forskjellige firmaene til å samarbeide tettere. Dra med oss underskogen av bedrifter i området. Kjøpe kompetanse fra SINTEF, Christian Michelsens Research (CMR) og Høgskolen i Bergen der det er naturlig. Vi håper senteret skal være med og bidra til flere nyetableringer årlig, sier Høydalsvik.

Så langt har interessen fra industrien vært stor. Mange sentrale aktører har allerede sagt ja til å gå inn med penger for å få senteret opp å gå. For å slå gjennom med skikkelig tyngde, satser kommunene og bedriftene i regionen på at satsingen skal få tildelt status og midler som Ekspertsenter i regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling, og søknad er sendt i februar.

NÅ SNUR DET! •

Det storstilte prosjektet til de tre vestlandskommunene har involvert mye penger, masse politikk og mange interessenter. Å få saken gjennom i kommunestyrene, krevde en viss tyngde. For her hersket det en viss uenighet om hva satsingen skulle bestå i. Ordførerne har også slitt med næringslivet som var lunkent i starten.

– Det har til tider vært som å kjøre slalåm, innrømmer Jan Utkilen. – Men nå har det snudd. Det lokale næringslivet stiller opp og er i høyeste grad med på laget. Ekspertsenteret har nok mye av skylden her. Og nå ser vi faktisk at andre kommuner begynner å bli nysgjerrige på det vi har gjort, og snuser på å kopiere oss. Go West!

Av Åse Dragland