Fra film til fil

Gem2_s40_41-1

Digital teknologi

Vi kommer ut litt oppstemt, litt rystet eller litt imponert – løftet av en smakebit larger than life. Kino er først og fremst fortellingenes arena der alt er større enn oss selv. Et stykke komprimert tid, blåst opp i dimensjoner. Selv om ikke størrelsen på opplevelsen kan veies, så kan bildet måles i vekt, piksler og bytes. Bildet på kinolerret er deilig fett – stort og tungt.

Nå er verdens første prosjektor som kan vise film i det digitale superformatet 4K, satt i sving i Trondheim. Først rundt år 2010 vil alle landets 500 kinosaler kunne servere oss gnistrende, digitale filmbilder, men denne våren skal teknologien testes gjennom prosjektet NORDIC. NTNUs Midgard Medialab bidrar med utforskning av den banebrytende digitale bildeteknologien, og er eksperter på signalbehandling og bildekompresjon. Bildekvaliteten i den digitale kinosalen skal ikke bare bli like god, men bedre enn i dag. Skarpere, stødigere og mer dynamisk fargespekter er karakteristikken Hollywoods komité for bildestandard lover oss.

Å digitalisere kinoen må kunne betegnes som en liten revolusjon. Det er en 100 år gammel teknologi som skal skiftes ut, og de tekniske og økonomiske kreftene som skal til, er tilsvarende. For det første må det digitale kinobildet kunne konkurrere med den unike kvaliteten i de klassiske 35 mm filmbildene, men minst like relevant er det at kinoene er knyttet sammen i et system med filmdistribusjon, lagring og visning. Hele dette nettverket skal over på en digital plattform som passer til bilder i kjempeformat.

Forandringene kommer. Kinoene kan sette opp mer fleksible filmprogrammer. Kanskje får småkinoene nytt liv med premierer på samme dato som i storbyene. Kino kan bli en arena for mer enn spillefilm: Direktesendt VM-finale i fotball på kinolerret? Nå kan teknologien snart takle det.

 

Tekst: Ragnhild Krogvig Karlsen

Illustrasjon: Mads Nordtvedt

Foto: Scanpix/Corbis. Sandrew Metronome