Kjappe baller på eviggrønn plen
Fotballpublikum får mer moro når kunstgresset sprer seg i Norge. For her spretter ballen raskere, rullemotstanden er mindre, og spillet går kjappere.
MÅLINGER: SINTEF Byggforsk måler og analyserer underlaget på kunstgressbaner for å se hvordan det innvirker på spiller og ball. Her tar Steffen Iversen overhaling på det nye dekket på Ålesund fotballstadion.
Illustrasjonsfoto: Scanpix
Etter hvert er det ikke bare juletrærne som blir av plast. Også på fotballbaner og friidrettsbaner blir grus og gress byttet ut med plast og gummi. SINTEF Byggforsk (tidligere Byggforsk) har ett av verdens seks laboratorier som er akkreditert for å gjøre de målinger som må ligge til grunn når slike baner skal godkjennes.
Slutt på gjørma
Fotballbaner som så ut som en sammenhengende leirvelling, var en gjenganger i Dagsrevyen i høst. Fortvilte banemestere prøvde å redde stumpene med tørkeapparater og presenninger.
Når fotballsesongen i 95 prosent av landet er lenger enn vekstsesongen for gress, vil dette alltid være et problem. Et annet problem med fotballbaner er at noen har kunstgress mens andre fortsetter med naturlig gress. Fotballklubben Start melder at skadefrekvensen mangedobles når spillerne må skifte ofte mellom naturgress og kunstgress.
Dette har Norges Fotballforbund (NFF) tatt konsekvensen av, og anbefaler klubbene å anlegge kunstgressbaner. Ålesund har allerede gjort det, Bodø/Glimt og Tromsø er i gang, og på Lerkendal og Ullevaal stadion er naturgresset forsterket med plastfiber «plantet» i jordsmonnet. Fotballforbundet mener de fleste vil ha gått over til kunstgress innen fem år.
Målinger
Foruten et testlaboratorium i Oslo har forskerne ved SINTEF Byggforsk en mobil testenhet for målinger av kunstgress på stedet.
Utviklingen av kunstgress de siste år har gjort at fotballspillere ikke lenger opplever denne type underlag som veldig forskjellig fra naturgressbaner, men noe forskjell er det fremdeles.
– Ballen spretter annerledes og rullmotstanden er mindre, sier laboratorieleder Morten Gabrielsen ved SINTEF Byggforsk.
– Det fører til at spillet går raskere – noe som igjen krever bedre teknikk av utøverne. Dessuten er normalt friksjonen noe høyere enn på naturgress. Dette kan gi høyere belastning på knær og ankler, og et større ubehag ved sklitaklinger.
Ikke helsefarlig
Kunstgressbanen legges på et underlag av grus eller asfalt. I tilfeller hvor anlegget skal tilfredsstille de strengeste kvalitetskrav, legges normalt en gummimatte på grusen før gresset legges ut. For å stabilisere matten fylles gresset med ca 10-15 kg sand på kvadratmeteren. Svikt- og friksjonsegenskaper ivaretas så ved å fylle systemet med oppmalt gummi (gummigranulat). De siste årene har det vært fokus på om det kan skje utlekking og avdampning av eventuelle organiske og uorganiske miljøgifter ved bruk av resirkulert gummigranulat fra oppmalte bildekk.
– Vi var tidlig klar over at det kunne bli diskusjoner rundt forurensninger fra kunstgressbaner og ville gjerne være på den sikre siden, sier Ole Myhrvold som er anleggssjef i Norges Fotballforbund. – Vi tok derfor kontakt med Byggforsk som vi visste hadde arbeidet mye med alle typer kunstdekker for idrettsanlegg. Vi ville vite om kunstgresset inneholdt stoffer som kunne være helsefarlige eller som kunne skade miljøet, og om avgassing og avrenning fra kunstgressdekker kunne medføre fare for mennesker og miljø. Her måtte vi ha fakta å støtte oss på. Forskerne har gjort en grundig undersøkelse som i etterhånd ble vurdert av SFT. Konklusjonen, som kom i januar, er at kunstgress ikke er helsefarlig. Dette er gledelig, og den videre utbygging kan nå skje med uforminsket styrke.
Av Jan Helstad
