Dukker etter mayaenes hemmeligheter

Mange spor etter mayaindianernes befinner seg inne i huler og under vann. Norske arkeologer hjelper de meksikanske med å lete etter dem.

I en av Mexicos underjordiske huler ble disse håndavtrykkene nylig oppdaget. De kan være 20 000 - 30 000 år gamle. (Foto: Kalle Sognnes)

I en av Mexicos underjordiske huler ble disse håndavtrykkene nylig oppdaget. De kan være 20 000 – 30 000 år gamle. (Foto: Kalle Sognnes)

Mayakulturen oppsto om lag 1 500 år før Kristi fødsel, og eksisterte helt til de spanske erobrerne begynte å herje i Mellom- og Sør-Amerika 3 000 år seinere.

På Yucatánhalvøya i Mexico ligger ruinbyer etter mayaindianerne tett i tett. Her fins gamle offersteder og underjordiske huler med bergkunst som ennå ikke er utforsket.

De mest kjente mayabyene – Uxmal, Shichen Itza og Mayapán – har blitt store turistmagneter. Men man skal bare bevege seg et lite stykke fra hovedveiene for å finne overgrodde ruiner fra mange mindre og ennå ikke undersøkte ruinbyer.

Universitet i Yucatán legger ned en formidabel innsats for å registrere og dokumentere kulturminnene. NTNU bidrar med spesialkompetanse på bergkunst og marin arkeologi.

Ofret til guder

NTNU-professor Kalle Sognnes er ekspert på bergkunst. Han var med på å avdekke håndavtrykkene. Snart reiser han og professor Marek Jansinski tilbake til Yucatánhalvøya i Mexico for å studere flere bergmalerier samt spor etter mayanes båtbygging. (Foto: Gorm Kallestad)

NTNU-professor Kalle Sognnes er ekspert på bergkunst. Han var med på å avdekke håndavtrykkene. Snart reiser han og professor Marek Jansinski tilbake til Yucatánhalvøya i Mexico for å studere flere bergmalerier samt spor etter mayanes båtbygging. (Foto: Gorm Kallestad)

Arkeologiprofessor Kalle Sognnes forteller at store deler av området er dekket av tropisk tørrskog, der det knapt fins vanlige elver.

Det meste av vannforsyningen kommer fra underjordiske bassenger som har dannet seg i huler i det underliggende kalksteinsberget.

Taket over hulene varierer i tykkelse, og noen ganger har det styrtet sammen og åpnet opp for innsjøer og brønner. Det var her fortidens mayaindianere ofret til sine mange guder.

Forskerne leter systematisk etter slike offersteder og bruker dykkere i utforskningen. Noen steder er det så dypt at dykkerne ikke klarer å nå helt ned til bunnen.

Det er her NTNU skal bidra, med avansert teknologisk utstyr og kompetanse innen dypvannsarkeologi, som blant annet er ervervet gjennom undersøkelsen av Ormen lange-feltet på Romsdalskysten.

Hender og keramikk

Sognnes er ekspert på bergkunst og gleder seg spesielt til å utforske hulene. Mange har store mengder malerier og ristninger som ennå ikke er utforsket.

Sognnes har allerede vært med på å avdekke ei hule hvor de i tillegg til noen få enkle figurer fant håndavtrykk og såkalte stensiltrykk av hender.

Den første varianten ble til ved at indianerne gned fargestoff på hendene og satte avtrykk på berget.

Stensiltrykkene framkom ved at de la hendene på bergveggen og spyttet eller pustet ut fargestoff på omrisset av hendene.

– Bergmalerier av hender går igjen over hele verden og kan være 20 000 – 30 000 år gamle. Muligheten for å datere dem avhenger av hva slags fargestoff som er brukt.

– Sjansen er størst hvis det er organiske materialer, forklarer bergkunsteksperten.

Han opplyser at de også fant rester av keramikk som er til hjelp for videre analyser.

Spor etter båtbygging?

Marek Jasinski er professor i marin arkeologi og skal være med på å undersøke det som kan ha vært gamle offersteder. Han skal også se på muligheter for å utforske havbunnen langs kysten av Yucatánhalvøya.

Et av målene er å avdekke spor etter mayabåtbygging. Drømmen er å finne en godt bevart mayabåt på havbunnen.

Det eneste tegn på at mayakulturen har drevet sjøfart, er noen ytterst få malerier av kanolignende båter. Derfor vil ethvert fysisk spor etter en slik båt bli en sensasjonell oppdagelse.

– Mayaene hadde en tradisjonell innlandskultur, og de fleste byene lå langt fra kysten. Samtidig vet vi at de hadde mye import, og at varene kom sjøveis.

– Vi arbeider ut fra en hypotese om at byene la havnene til ei øy, og at varene ble fraktet ble fraktet inn til fastlandet i småbåter, forklarer Jasinski.

Han trekker fram flere årsaker som sannsynliggjør en slik løsning:

– For det første består store deler av kysten av sumpmark, som både var vanskelig å bygge på og komme til med større skip.

– Handelshavner er dessuten opplagsplass for store verdier som må passes på. Ei øy er utenfor rekkevidde for angrepsstyrker på land, og lettere å forsvare på alle måter, utdyper Jasinski.