30 ting Hollywood har lært meg om forskning
KNUT NÆRUM, spaltist i Gemini i 2006.
1. Det finnes svært mange forskere. Nesten alle er menn. Antakelig er vitenskapsmenn den fjerde største yrkesgruppen i USA, etter politi, forbrytere og advokater.
2. Det finnes to slags forskere. De som jobber med farlig vitenskap sammen med hundrevis av kolleger i enorme underjordiske laboratorier, og de som jobber alene med sjarmerende teit vitenskap i sin egen garasje.
3. Den første gruppen kan ha flere arbeidsgivere: Forsvaret, våpenindustrien eller big business.
4. Det er vanlig at overhodet for en slik forskningsinstitusjon i all hemmelighet tar imot ordre fra et forbrytergeni.
5. Underjordiske laboratorier har tykke automatiske metalldører med irisåpning. Jo hemmeligere prosjekt som bedrives der, jo flere dører. Når budsjettet tillater det, installerer man tre sett dører, i denne rekkefølgen: Horisontale automatiske skyvedører – vertikale automatiske skyvedører – automatisk irisåpning.
6. Til tross for tykke metalldører blir enhver prototyp på et oppsiktsvekkende farlig våpen alltid stjålet.
7. Enhver dommedagsmaskin som kan jevne en by med jorden, er utstyrt med digitalt telleverk. Den er egentlig bare nyttig for de som oppdager bomben før det sier pang.
Illustrasjon: Knut Nærum
8. Alle forskere som produserer dødelig gift, sørger samtidig for å lage motgift.
9. Den andre gruppen forskere, den som holder til i garasjen hjemme, bygger maskiner av gressklippere, paraplyer og sykkeldeler. Gjennom en kombinasjon av geni, klønethet og slump lager disse forskerne ofte oppfinnelser som kan forandre hele vår verden. Eksempler: Opphevelse av tyngdekraften, usynlighet, tidsreiser, fjerning av menneskesinnets destruktive side, kunstig intelligens, teleportering, krymping og/eller forstørring av levende skapninger, sikker og ren energi.
10. Garasjeforskeren har ofte liten status i nærmiljøet. Dette skyldes at en av oppfinnelsene hans innebærer at han går i hjemmelagd hjelm med antenne og propell.
11. Før den banebrytende oppfinnelsen virker, må garasjeforskeren gi opp minst én gang. Det er som regel en annen som er førstemann til å oppdage at den likevel virker.
12. Man bør unngå å ha dyr i laboratoriet under eksperimenter. På feil sted til feil tid kan selv en flue skape store vansker.
13. De fleste unge forskere har valgt vitenskapen fordi de vil gjøre noe godt for hele menneskeheten, som for eksempel å utvikle en kålrabi som veier ett tonn.
14. Hvis man støter på en forsker utenfor laboratoriet, er det lett å se forskjell på snille og slemme forskere. Snille forskere har hund.
15. Det er lett for uvedkommende å lese hemmelige filer på forskeres datamaskiner, siden passordet enten er navnet på hunden eller på datteren.
16. Forskere med grått hår som peker i alle retninger, er snille.
17. Forskere med tysk aksent er også alltid snille.
18. Forskere snakker mye med seg selv.
19. Forskere skriver innviklede formler med kritt på tavler. Formlene er alltid så lange at de fyller hele tavla.
20. Forskere er menn. Disse mennene bruker tverrsløyfe i større grad enn den øvrige mannlige befolkning. Til gjengjeld er de mindre opptatt av kvinner.
21. Laboratorieassistenter kan være kvinner. De er i så fall unge og vakre, og bærer i mange tilfeller på en tragisk hemmelighet.
22. Forskere som har utviklet et serum som de tror vil gagne menneskeheten, tester som regel dette serumet på seg selv. Slike eksperimenter får gjerne tragisk utfall.
23. For at et serum skal kunne skape dyptgripende personlighetsforandringer, må det ryke av det.
24. Personlighetsforandrende serum drikkes uoppblandet, rett fra kolben.
25. Når en forsker skal vise sitt arbeid for utenforstående, skjer ett av to. Enten skjer det ingenting, eller så får noen revet av seg hodet.
26. De fleste forskere kommer til et punkt i sin karriere hvor de utbryter: «Å, Gud! Min Gud! Hva har jeg gjort?!»
27. Alle laboratorier må ha store maskiner med blinkende lamper. Tesla-kulen var det imidlertid ingen som hadde bruk for etter 1950-tallet.
28. Bare noen få yrkestitler har ordet gal naturlig knyttet til seg, som gal professor. De gale professorene er som regel fysikere eller kjemikere. På film er hyppigheten av galskap blant professorer i økonomi, historie og språk relativt lav. Vi snakker også om gale vitenskapsmenn. Også her er vitenskap brukt i betydningen naturvitenskap.
I virkeligheten er filologene desidert sprøest. Til gjengjeld er et sterkt verb lite anvendelig som trussel på film. Selv et nytt kasus vil ikke få hjertet til å slå fortere i brystet på den gjennomsnittlige kinogjenger. Det må naturvitenskap til. En må tukle med skaperverket.
29. En skal ikke tukle med skaperverket.
30. Svært få forskere vet at en ikke skal tukle med skaperverket. De har visst ikke sett så mange filmer.
