Skriver muntlige språk

I Ghana har lingvister ved NTNU vært involvert i et langvarig prosjekt som går ut på å bygge opp en skriftlig dokumentasjon av seks lokale språk. Disse tilhører to regionale grupper språk, kwa og gur, og bærer navnene ga, ewe, akan, buli, gurene og dagaare. Prosjektet består av flere komponenter, forteller professor Lars Hellan ved NTNU:

– For det første har målet vært å utvikle et alfabet for de av disse språkene som ikke har det allerede. Ordene må «skrives ned,» slik at man får etablert et grunnlag hvor tradisjonell grammatikk befinner seg, sier professor Hellan.

– Neste trinn er å utvikle elektroniske ordbøker for disse språkene. Til det har vi benyttet oss av et spesialdesignet databaseprogram som heter Toolbox, hvor ordene i de ulike språkene føres inn, forteller han. Dette programmet er alment tilgjengelig og brukes verden over i språklig dokumentasjon. Miljøer i Ghana er blant de viktigste brukerne, og prosjektet støtter dette arbeidet.

Et senere trinn er å utvikle databaserte grammatikalske verktøy som stavesjekk, grammatikalsk kontroll, enkle søkefunksjoner og mer. Dette foregår i første rekke gjennom å utvikle dataverktøy. Det er her professor Hellan har konsentrert sin innsats.

LOKAL UTVIKLING

Et viktig mål med prosjektet er å støtte lokal akademisk forskning i ghanesiske språk. Her står forskere ved University of Ghana sentralt. Men det har også vært viktig å finne innfallsvinkler til å drive utvikling på grasrotnivå.

– Her er det viktig at oppbyggingen av disse språkbasene gjør det mulig å skrive ut ordbøker via PC-skrivere, sier professor Hellan.

I dette arbeidet har alfabetisering stått sentralt. Man har hatt en ekstra utfordring: Her utvikles skriftspråket parallelt med at man gjennom en interaktiv prosess hjelper folk til å lære å lese og skrive det.

– Dette er grunnleggende for all tilegnelse av skriftspråk: Læringen går best om den går gjennom morsmålet først. Men da må man først gjøre morsmålet om til et skriftspråk.

Dette har positiv effekt på flere måter. Det har vært viktig å få knesatt grunnleggende grammatikalske og lingvistiske regler for språket – en slags «språkets grunnlov» for dette språket, som Hellan formulerer det.

LESER INSTRUKSJONSBØKER

Men dokumenteringen og skriftopplæringen av disse muntlige språkene har hatt andre gunstige virkninger.

– Flest kvinner tok del i selve språkopplæringen, som foregikk for språket Buli nord i landet. Denne opplæringen ble kombinert med formidling av kunnskap om jordbruk og annen næringsvirksomhet. Blant annet fikk deltakerne anledning til å lese ulike typer instruksjonsbøker, som en kombinert lesetrening og kunnskapsoverføring. Dette har hjulpet mange til å skaffe seg et utkomme på egen hånd, og slik bli mer økonomisk selvstendig, forteller professor Hellan.

FORSKNING OG UTDANNING SOM BISTAND

Prosjektet har pågått i åtte år. Det er et NUFU-prosjekt: NUFU – Senter for internasjonalisering av høyere utdanning – som er det nåværende navnet på paraply-organisasjonen, arbeider blant annet medforskning og utdanning som et ledd i norsk bistand. Lingvister ved University of Ghana og NTNU har vært involvert i dette samarbeidet siden 1996. NUFU oppfatter selv prosjektet som et av sine mest vellykkede.

Slike prosjekt går i nært samarbeid med Norad og øvrig norsk bistand. Utdanning og forskning er et svært viktig arbeidsfelt i utviklingsland, mener Knut Stenberg. Han er prosjektkoordinator ved Program for utviklingssamarbeid, NTNU.

– Utdanning gir høyere inntekt og bedre helse. I utviklingsland er slike effekter dramatiske. Tall fra seksten land i Afrika sør for Sahara viser at kvinner med grunnskole har 24 prosent lavere barnedødelighet enn kvinner uten utdanning, sier han.

Blant kvinner med videregående skole er barnedødeligheten 50 prosent lavere. – Uten at jeg har sett tilsvarende undersøkelser om utdanning og hiv/aids, kan det være grunn til å vente sammenhenger som er minst like sterke, tror Stenberg.

Men økt utdanningsnivå alene garanterer ikke raskere økonomisk vekst. Stenberg tror at dersom fattige land skal arbeide seg ut av «fattigdomsfella» må man bygge kompetanse som er rettet mot ressurser, muligheter og utfordringer landene har selv.

– «Trade – not aid» blir et tomt slagord hvis tradisjonelle råvarer fortsatt skal utgjøre landenes eksport. Prisene på slikt har sunket til 25 prosent de siste tjue årene, for å bruke Uganda som eksempel. Økonomiene må bli få flere bein å stå på. Dette krever kompetanse og kunnskapsformidling basert på forskningskapasitet med lokal forankring, sier prosjektkoordinator Knut Stenberg.

Av Tore Oksholen