Høy på EU-midler

– Vi har nå fått kontakt med selve «indrefileten» av europeisk FoU innen bioenergi. Det må utnyttes!

DET ER IKKE HVER DAG man sender inn EUsøknad, får ja som svar, rangeres som nummer én på lista over søkere og oppnår 28 av 30 poeng på faglig innhold. Heller ikke at man får klarsignal på den eksakte

MINI-CV

• Sivilingeniør fra Institutt for termisk energi på NTH.
• Jobbet med energi i SINTEF fra 1992.
• Dr.grad på miljøaspektet ved avfallsbrenning.
• Lagleder og ansvarlig for SINTEF Energiforsknings satsing på bioenergi.
• Representerer Norge i Det internasjonale energibyråets aktiviteter på energi fra avfall.

summen man søkte om. Som 100 millioner.

Men det skjedde i fjor for en gjeng energiforskere på SINTEF. Lars Sørum er sjef på faglaget ved SINTEF Energiforskning som jobber med bio og avfall.

Gruppa hadde brukt mye tid på å tenke ut tema, forskningspartnere og industri for å få i gang et storstilt bioprosjekt. Målet var å skissere et opplegg for hvordan EU skal greie å øke produksjonen av fornybar energi fra 6 til 12 prosent i løpet av de neste fem årene. Et slikt vedtak innebærer store investeringer og økt årlig omsetning innenfor bio. Her lå det med andre ord store muligheter for å lykkes med en søknad.

Dere har skutt gullfuglen?

Kanskje. Nå driver vi med kontraktgjennomgåelse, og jeg er ikke sikker før alle avtaler er undertegnet.

Men hvorfor bioenergi?

Fordi det er så sentralt. Få er klar over det, men bioenergi utgjør i dag to tredjedeler av all fornybar energi i EU-landene. Noen land er dyktige på å bruke bio – andre ikke. Rundt regnet kommer 75 prosent av det vi kaster i søpla, fra biomasse som papir, papp, gress og hageavfall. Avfall er også biomasse.

EU ønsker en sikker energiforsyning og å øke den fornybare energiproduksjonen. Det er i denne settingen vi kommer inn i bildet. Kraftforsyningen fra bio sliter i dag med for lav virkningsgrad. Naturgass har en virkningsgrad på 60 prosent, mens kraftproduksjonen fra avfall og biomassse ligger i området 20-30 prosent. Dette kommer av at biomassen og avfallet inneholder klor og svovel. Under forbrenningen må temperaturen senkes på dampkjelen for å unngå korrosjon, og virkningsgraden blir lav.

Hva tilbyr dere av hjelp?

Vi har satt sammen et konsept og et team med 17 europeiske forsknings- og industripartnere. De skal demonstrere ny teknologi rundt energiproduksjon fra biomasse og avfall. På forskningssiden snakker vi om aktører som Vattenfall, TNO og Max Planck-instituttet. På industrisiden har vi med Trondheim Energiverk som er en stor, innovativ norsk aktør – foruten tysk, nederlandsk og italiensk industri. Og vi snakker om store skalaforsøk. Vi skal gå gjennom alt. Brenselet. Selve forbrenningsanlegget. Rensing og renseteknologi. Utslipp og aske. Målet er å få ned kostnader, øke virkningsgraden og få ned utslippene.

Hva er det å si om brenselet?

Prisen på biomassen som brukes til brensel, er høy. Kanskje må vi vurdere å gå ned på en lavere kvalitet? Det er også høye investeringsog driftskostnader på selve forbrenningsanlegget. Her må vi vurdere nye materialer til kjelen for å oppnå lengre levetid.

Vi har med et anlegg i Sverige der vi vil teste ut en type biomasse med lavere kvalitet og dermed lavere pris. Utfordringen blir å øke virkningsgraden, siden et slikt brensel inneholder mer av svovel og klor som forårsaker korrosjon. Gevinsten med anlegget er at det vil kutte brenselskostnadene med en million euro per år.

Dere skal se på aske. Er det et problem i dag?

Ja. Aske utgjør 20-30 prosent av utslippet og består av tungmetaller som man ikke ønsker skal lekke ut i naturen. For å stabilisere asken kan vi for eksempel bruke CO2, få til kunstig aldring og oppnå et produkt som kan lagres – for eksempel som veifylling.

Hvilke forslag kommer dere med på renseteknologi?

Vi vil prøve å få ned utslippene, særlig av NOX – ved at vi renser ved høy temperatur. Men vi vil gjøre dette uten å miste virkningsgraden på forbrenningen.

En av partnerne våre, italienske ASM, vil demonstrere en helt ny måte å gjøre dette på i anlegget sitt i Brescia.

Hva er SINTEFs rolle?

Foruten å være initiativtaker og prosjektleder, skal vi også forske på nye brenselsblandinger, og mekanismer som forårsaker korrosjon, og vi vil simulere hvordan det danner seg belegg i kjeler.

Hva kan Norge få ut av dette? Vi er jo i bakleksa sammenlignet med andre nordiske land som Sverige og Finland?

Nå har nå fått kontakt med selve «indrefileten» av europeisk FoU innen bioenergi. Det må utnyttes! Prosjektet gir oss en fin mulighet til å overvåke og fange opp nye og spennende FoUtema, og samtidig knytte oss opp mot nye FoUmiljøer. Det blir viktig å få Norges forskningsråd og norsk industri på banen i prosjekter for å bygge opp langsiktig kompetanse. Slik kan bredden av norsk industri også få tak i kunnskapen.

Av Åse Dragland