Vaksiner mot kreft

Den unge kvinnen skal til månedens gynekologiske undersøkelse. Finn E. Skjeldestad, lege og forskningssjef ved SINTEF Helse, står klar til å ta imot henne på den kliniske forskningsstasjonen i Trondheim. Her gjennomfører han klinisk testing av en vaksine mot humant papillomavirus (HPV) som kan være årsak til kreft i livmorhals, endetarm, kjønnsorganer, hud, munnhule og lunger.

Som forsøksperson i HPV-vaksineprosjektet har kvinnen fått tre vaksiner og følges nå opp med jevnlige undersøkelser. Den siste vaksinen ble satt i oktober 2003, men prosjektet vil pågå i to år til.

– Jeg hørte om prosjektet gjennom bekjente og tenkte at dette kunne være mitt bidrag til forskningen og samfunnet. Det er fint om vi kan få en vaksine mot kjønnssykdommer og kreft. Det er jo noe alle frykter, sier hun før hun går inn til neste undersøkelse.

541 personer deltar i studien, som er en del av et internasjonalt prosjekt med 12 000 deltakere fra hele verden. – 18 prosent av all kreft globalt forårsakes av virus, sier Skjeldestad.

– Det er ikke mange av dem som har viruset som får kreft, men det er omvendt. De fleste som får disse kreftformene, har viruset.

FOREBYGGENDE OG TERAPEUTISK VAKSINE •

HPV er bare ett av flere virus som nå får skylden for mange kreftsykdommer. Hepatitt B og C kan gi leverkreft, Epstein Barr-viruset kan gi lymfekreft. Og ekspertene regner med at listen vil bli lengre.

– Dette er et forskningsområde i utvikling, sier professor og avdelingsoverlege ved Radiumhospitalet, Steinar Aamdal, som samtidig understreker at i Norge er det få kreftsykdommer som skyldes virus.

– Det er to typer vaksiner mot kreft. Den profylaktiske, eller forebyggende, vaksinen er mot virus og virker på samme måte som tradisjonelle vaksiner mot influensa og andre infeksjonssykdommer. For å bruke denne må vi vite hva som forårsaker kreftsykdommen.

Den andre typen er terapeutisk, det vil si behandlende. Terapeutiske vaksiner er en del av de såkalt nye kreftmedisinene som virker mot kreftceller. Det er ofte skreddersydde vaksiner og veksthemmende stoffer som lages av pasientens egne celler. Felles for dem er at de er spesialtilpasset hver enkelt pasient.

GÅR TIL ANGREP •

Aamdal tror individualisert behandling er framtida. Han forklarer at gener spiller en viktig rolle når det gjelder immunapparatet. Noen reagerer godt på en vaksine, andre ikke. Ved hjelp av nye laboratoriemetoder vil det bli mulig på forhånd å se hvordan en person vil reagere på medisinsk behandling, og behandlingen kan dermed tilpasses den enkelte.

– Det er litt naivt å tro at en behandling virker likt på alle. Med de terapeutiske vaksinene utvikler vi en vaksine av pasientens egne celler og skreddersyr den til akkurat det mennesket og mot akkurat den svulsten.

Man utvinner en del av personens hvite blodlegemer, en undergruppe kalt monocytter. Disse gis veksttilskudd og utvikler dendrittiske celler, som er de mest effektive cellene til å stimulere immunsystemet. De dendrittiske cellene blir så tilført arvestoff,mRNA, fra kreftsvulsten, før de injiseres i huden til pasienten som vaksine. Inne i kroppen oppsøker de dendrittiske cellene nærmeste lymfeknute og introduserer den faren kreftcellene utgjør for Tcellene som finnes her. Disse blir da alarmert og går til angrep på «fienden» som en gjeng kommandosoldater spesielt trenet til kamp mot kreftceller. Problemet hos kreftpasienter er at immunforsvaret ofte ikke oppfatter at kreftcellene er farlige, derfor trenger de en slik vekker som setter forsvaret i gang.

– Vi har opplevd tilbakegang av langt framskreden kreft ved bruk av slike vaksiner, forteller Aamdal, men innrømmer at det hører til sjeldenhetene.– Foreløpig blir immunreaksjonen etter vaksinering ofte litt for svak. Vi kan se på prøvene at immunforsvaret aktiveres, men ikke tilstrekkelig til å ta hånd om alle kreftcellene. Vi er nå i gang med å prøve ut metoder som kan forsterke virkningen av vaksinering. Målet er å få til en vaksine som bremser sykdommen, stopper den helt og hos noen får den til å gå tilbake. Vi tenker en framtid der pasienten får vaksinebehandling etter at svulsten er fjernet, for å hindre senere tilbakefall og spredning av sykdommen.

INTERNASJONAL TREND •

Det er ikke bare Norge som nå forsker på vaksiner mot kreft. Det foregår over 130 utprøvninger av vaksiner mot kreft verden over. Ved et universitet i Dallas, USA, håper de å utvikle en vaksine mot lungekreft innen år 2008, Det Tyske Kreftforskningssenteret jobber med å kurere leverkreft, og i England skal de straks i gang med en studie på en telomerassepeptid-vaksine, som kan behandle føflekkreft, kreft i bukspyttkjertel, tykktarm og lunge. Den er utviklet ved Radiumhospitalet i Oslo. Radiumhospitalet er Skandinavias største forskningssenter for kreft og vaksine og hadde sitt første prosjekt innen dette feltet allerede i 1993. Fagmiljøet der har utviklet tre kreftvaksiner og jobber med flere.

– Norge er helt i front når det gjelder vaksiner og kreft. Den siste trenden nå er å kombinere terapeutisk vaksinasjon med annen behandling, som cellegift, og her er vi blant de fremste i verden, sier forsker Gustav Gaudernack, som leder Seksjon for immunterapi ved Radiumhospitalet. Han forteller at aktiviteten på feltet kreft og vaksiner er mer omfattende i Norge enn aktiviteten i resten av Norden til sammen.

Av Maria Landrø Evensen