Trippel sjømat

Laksen får middag, og vips produserer oppdretteren tre ting på en gang: fisk, skjell og tare.

I Åfjord i Sør-Trøndelag er havbruksforskere i SINTEF i gang med studier som kan bane vei for innbringende multihavbruk.

Bare 20-25 prosent av energien i fôret gir oppdretteren gevinst i form av vekst hos laksen. I gjennomsnitt driver en femdel av laksefôret bort fra merdene som støv – før det når laksens gap. Av de fire femdelene laksen spiser, går 60 prosent av energien ut av fisken igjen i form av utskilte næringssalter.

For å bøte på dette ser SINTEF for seg havbruksanlegg som bruker fiskefôret til tre ting på èn gang:

• Fôret skal fortsatt mette oppdrettsfisken.

• Uspist fôr blir mat for dyrkede skjell.

• De utskilte næringssaltene kan gjødsle tareåkre og gi næring til plante- og dyreplankton som i sin tur blir skjellføde. Tare brukes i helsekost samt flere industriprodukter og vil trolig få flere anvendelser i framtida.

ÈN MILLIARD I SIKTE! •

Om beitende skjell får i seg en tidel av næringsstoffene som i dag går tapt for oppdrettsnæringa, vil det alene gi en årlig skjellproduksjon verdt én milliard kroner, ifølge SINTEFs overslag.

– Inntjeningsmulighetene er for store til at dette bør forbli uutforsket, sier forskningssjef Kjell Inge Reitan.

OPPDRETT PÅ SKJERMEN •

SINTEF ønsker i første omgang å prøve ut denne type oppdrettsanlegg på dataskjermen. Forskningsinstitusjonen har tidligere utviklet matematiske modeller som viser hvordan for eksempel lakselus sprer seg avhengig av vind og strøm. Nå går Reitan og kollegene hans et skritt videre. I Åfjord måler de hvordan fôrstøv og næringssalter fraktes med sjøvannet. Målet er databasert simuleringsverktøy som viser myndighetene hvor skjell- og tareanlegg bør ligge i forhold til laksemerdene.

Av smittevernhensyn er det i dag ikke lov å legge oppdrettsanlegg nær hverandre. Forskningssjef Reitan mener Norge bør vurdere en oppmyking av regelverket når det handler om oppdrett av ulike organisme-typer.

– De matematiske modellene våre vil vise hvor stor eller liten faren er for at laksesykdom eventuelt skal spres via skjellmerder. Skulle varselklokkene ringe, må egne forskningsprosjekter startes opp for utvikling av mottiltak, sier Reitan.

Av Svein Tønseth