Kommentaren: Utfordringer på samfunnssikkerhetsområdet

Beredskapen vi bygger opp, må være kunnskapsbasert med basis i forskning innen risiko- og sårbarhetsforhold. For å sikre dette ønsker vi gode samarbeidsrelasjoner med de etablerte forskningsmiljøene, skriver direktør Jon Lea i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

tema_Portrett_Jon_Vea

DIREKTORATET for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har som samfunnsoppdrag systematisk å identifisere og synliggjøre forhold som kan påvirke samfunnssikkerheten. I dialog og samarbeid med andre myndigheter og virksomheter arbeider DSB for at den enkelte treffer nødvendige beredskapsforberedelser innenfor sitt eget ansvarsområde. Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia viser likevel at det kan inntreffe hendelser som man ikke har forutsett. Det er derfor viktig av samfunnet har en generell og fleksibel kriseberedskap som er i stand til å møte et bredt spekter av krisehendelser.

IKKE REPRESENTATIV • Flodbølgekatastrofen er, om aldri så tragisk for de rammede, isolert sett en enkeltstående beredskapshendelse. Det er viktig å trekke lærdom av erfaringene, men hendelsen, og de håndteringsmessige utfordringene man sto overfor, er på langt nær representative for de beredskapsmessige utfordringer som andre typer hendelser kan medføre. Man bør ikke i for stor grad generalisere de erfaringer som er gjort i etterkant. Jeg er derfor glad for at Regjeringen i St.meld. 37 (2004-2005) om «Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering», holder fast ved de grunnleggende prinsippene for norsk krisehåndtering. Særlig er det viktig at ansvarsprinsippet videreføres.

TRENGER ROBUSTE ORDNINGER • Vi må ikke bygge en beredskap for å møte gårsdagens hendelser. Ambisjonen må være en nasjonal kriseberedskap som kan møte ulike typer hendelser, fra sammenbrudd i teknisk infrastruktur og store industriulykker, til pandemier og naturkatastrofer. Beredskapsordninger må være robuste slik at de også evner å håndtere kriser som uvikler seg langsomt og foregår over lang tid. Etableringen av Regjeringens kriseråd og forslaget i Stortingsmelding nr. 37, om å etablere en ny sentral krisestøtteenhet, er tiltak for å sikre en slik beredskap på sentralt nivå. Direktoratet ser frem mot det videre arbeid med å støtte etableringen av disse organene, og vil bidra til at de fungerer best mulig.

STRØM, KLIMA, TERROR • Flere dokumenter de senere årene, blant annet rapporten fra Sårbarhetsutvalget og St.meld. nr 17 «Samfunnssikkerhet – veien til et mindre sårbart samfunn», gir et nyansert og omfattende bilde av den trussel det norske samfunn står overfor i dag. Blant hovedutfordringer som trekkes frem, er at infrastrukturen blir stadig viktigere for samfunnets funksjonsevne. Svikt innenfor ett eller flere områder rammer raskt mange funksjoner og mennesker. Langvarig strømutfall som følge av for eksempel storm, uhell, skader og i verste fall terrorisme kan få betydelige konsekvenser for samfunnet, både i forhold til liv og helse (sykehus, institusjoner osv) og i forhold til samfunnets evne til å fungere normalt (IKT, telenett, finanstjenester, matvarelagre og så videre). I samfunnssikkerhetsarbeidet er det også nødvendig å vie oppmerksomhet til de mulige negative konsekvensene av et endret klima. Klimaendringer ser ut til å gi mer ekstremt vær og økning i ekstremhendelser som for eksempel flom, oversvømmelser og jord- og snøskred. Dette stiller samfunnet overfor nye beredskapsutfordringer. Selv om Norge så langt har vært forskånet for alvorlige terrorhendelser, er det likevel nødvendig å bygge opp en god beredskap for å møte en slik trussel, da trusselsituasjonen lett kan endre seg. Et terroranslag mot Norge kan inntreffe uten nevneverdig varsel.

FORSKNINGSBASERT • Beredskapen vi bygger opp, må være kunnskapsbasert med basis i forskning innen risiko- og sårbarhetsforhold. For å sikre dette ønsker DSB å ha gode samarbeidsrelasjoner med de etablerte forskningsmiljøene. Blant annet har direktoratet allerede initiert et større forskingsprosjekt for å utrede samfunnets sårbarhet overfor omfattende og organiserte forsøk på å lamme samfunnskritiske IKT-systemer. Utredningen gjennomføres i regi av et team med forskere fra både FFI, NTNU, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Gjøvik. Et slikt tverrfaglig samarbeid ser jeg meget positivt på. Videre følger direktoratet spent med på Norges forskningsråd sitt initiativ til å etablere et eget forskningsprogram om samfunnssikkerhet. Infrastrukturutvalget, som er oppnevnt av Justisdepartementet, legger frem sin innstilling i januar 2006. Dette arbeidet vil også gi viktige bidrag til økt kunnskap om risikobildet i Norge.