Kommentar: Vesten mot resten – en skinnkonflikt?

SAMUEL HUNTINGTONS ARTIKKEL The Clash of Civilizations? genererte atskillig debatt da den ble utgitt i 1993. Den kalde krigen var over, og Huntington ga en tolkning av verdenspolitikken, hvor kulturen spiller en vesentlig rolle: «Det er min hypotese at den grunnleggende kilde til strid i den nye verden ikke først og fremst vil være ideologisk eller økonomisk. Det store skillet i menneskeheten og den dominerende kilden til konflikt vil være av kulturell art.»

Spesielt mener Huntington at den islamske sivilisasjonen utgjør en farlig utfordring for den vestlige. I et intervju etter 11. september 2001 advarer han ytterligere mot den faren islam utgjør for Vesten.

MOT FELLES VERDIER • Ikke alle deler Huntingtons syn. Mange innvender at hans forestillinger om kultur og sivilisasjon er altfor vage til å brukes i en forklaringsmodell om framtidas verdenspolitikk. Innenfor den enkelte sivilisasjon er det store variasjoner i språk, historie, skikker og samfunnsinstitusjoner. Mange mener faktisk at dersom det er kulturen som skaper konflikter, er det minst like trolig at konfliktene oppstår innenfor en kultur, som at de oppstår mellom kulturer.

Mange vil også legge større vekt på økonomiske enn på kulturelle faktorer. Teorier om økonomimodernisering antyder for eksempel at økonomisk utvikling indirekte vil føre til at mennesker i ulike deler av verden gradvis vil samle seg om felles verdier og tenkemåter.

Hvis dette viser seg å være riktig, er det lite sannsynlig at den islamske trusselen Huntington skildrer, blir til virkelighet.

Alt i dag ser vi at to overveiende islamske samfunn, Indonesia og Malaysia, blir modernisert uten at noe stort antall ungdommer blir militarister. Etter hvert som andre islamske samfunn blir industrialisert, vil ikke bare utdanningsnivået øke – befolkningens verdier og holdninger vil heller ikke lenger være uforenlige med «vestlige» ideer om frihet, menneskerettigheter, likhet, demokrati og frie markeder.

TRO, VERDIER OG BNP • Som forsker har jeg nå som prosjekt å utfordre Huntingtons argumentasjon.Ved hjelp av statistiske analyser prøver jeg å finne ut hvorvidt holdninger og oppfatninger hos mennesker skapes av kulturelle eller av økonomiske forhold. Dataene stammer blant annet fra spørreundersøkelser gjort i ulike land som representerer de sivilisasjonene Huntington diskuterer. De viktigste kulturelle faktorene det spørres etter, er religiøs tilhørighet og graden av tro. Opp mot dette står økonomiske variabler som det enkelte lands bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger.

Fra en spørreundersøkelse analyserte jeg et spørsmål om hvilke verdier som var viktigst for den enkelte, ut fra en liste som omfattet valg av typen helse, religion, arbeid eller frihet. Først klassifiserte jeg respondentenes religiøse tilhørighet – nyttig for å finne ut om muslimer og protestanter virkelig er så forskjellige. Jeg ble forbauset over å oppdage at et stort flertall av muslimene understreket verdier som arbeid og religion, mens de fleste protestantene understreket frihet og helse. Jeg lurte faktisk på om jeg hadde avdekket et bevis til støtte for Huntingtons tese. Men da jeg kontrollerte svarene opp mot det økonomiske utviklingsnivået i respondentenes hjemland, oppdaget jeg at religiøs tilhørighet ikke lenger var signifikant. Med andre ord: Økonomiske faktorer veide tyngre enn religiøs tilhørighet.

Ulikhetene mellom muslimer og protestanter når det gjelder verdier, ser ut til å være indirekte skapt av hjemlandets økonomiske utviklingsnivå. De fleste landene der respondentene oppga at de var muslimer, hadde også de laveste BNP per innbygger. I en slik sammenheng er det ikke overraskende at mange oppgir arbeid som en viktig verdi, ettersom arbeid kan være vanskelig å få. Jeg fant også viktigheten av religion hang sammen med landets økonomiske nivå. Land med lave BNP hadde de høyeste forekomstene av respondenter som sa at religion var det som telte mest i livet.

VEKST NØDVENDIG • Mine forskningsresultater antyder at verdiforskjeller forklares langt mer med økonomiske enn med kulturelle faktorer. Jeg finner lite overbevisende støtte for Huntingtons pessimistiske tro på at en sivilisasjonskamp står for døra. Men skal verdier forenes, må politikere og ledere støtte en politikk som oppmuntrer til økonomisk vekst og utvikling i fattige land. Eksemplene Malaysia og Indonesia viser at det ikke er noe umulig mål for den muslimske verden. Den oppfatning at det finnes en vestlig sivilisasjon som er fundamentalt ulik alle andre sivilisasjoner, er ikke bare uriktig. Den kan også føre politikken på villspor.