En, to og tenn på…

Hva om vi fordobler vedforbruket? Det er forsker Edvard Karlsvik som spør og samtidig gir oss sin løsning på den spådde energikrisen som visstnok skal være like foran oss. Tallenes tale er klar. Strømforbruket øker, mens produksjonen ikke gjør det.

– Vi har brukt den vannkraften vi kan bruke. Det er ikke anledning til å bygge flere anlegg. Dermed kommer vi til å få mangel på strøm, det er det ikke tvil om, mener Karslvik. Derfor har han og kollegene ved SINTEF Energiforskning vendt blikket mot skogen, hvor de mener landets største energipotensial ligger. Målet er en ny type vedovn som øker varmeproduksjonen, reduserer partikkelutslippene til et minimum og gjør at røyken i pipa erstattes av ren vanndamp og usynlig varmedis.

MENS VI VENTER • I forhold til våre naboland ligger Norge høyt på strømforbruksskalaen. Vi har fire ganger så mye av det totale energiforbruket vårt fra elektrisitet som Danmark og Finland og dobbelt så mye som svenskene.

– Ellers i Norden satser de mye på andre energikilder, som olje, biobrensel og ikke minst fjernvarme. Ideelt sett burde alle husstander i sentrale strøk i Norge også satse på fjernvarme. Det vil si vannbåren varme som distribueres i rør fra store anlegg til de forskjellige abonnentene. Men dette er ennå høyt opp og langt fram. Det vil ta flere tiår å bygge slike anlegg. Strømkrisen vil ikke vente like lenge. Vi må altså ha noe i mellomtiden. Det lettest tilgjengelige er ved, sier Karlsvik.

Etter 2. verdenskrig bygde våre nordiske naboer ut fjernvarmeanlegg og satset på andre energikilder enn elektrisitet. Her til lands gikk vi motsatt vei og bygde vannkraftanlegg og strakte ledninger i alle retninger.

– Vårt mest nærliggende alternativ til strømmen er veden. Vi er omgitt av frodige skoger overalt. Vi tar ut mindre trevirke enn det som vokser til hvert år. Dessuten stiger skoggrensa på grunn av klimaendringene, og resultatet er at vi har en enorm energiressurs nesten rett utenfor stuedøra. Den bør vi benytte oss av, oppfordrer den ivrige forskeren.

Ifølge «Handlingsplan for biomassesatsingen innenfor jordbruksavtalen» bruker vi i dag under halvparten av det potensielle skogsbrenselet vi har til rådighet. Størsteparten av det tilgjengelige skogsbrenselet er ved.

FRAMTIDAS OVN • For noen år siden presenterte forskerne ved SINTEF Energiforskning en teknologi som reduserte partikkelutslippet ved vedfyring med 75 prosent.

Nå frister de å redusere de utslippene som fortsatt gjenstår, med nye 75 prosent. – Vi vil videreutvikle teknologien vår. Neste generasjons ovner skal bare avgi to og et halvt gram partikler per kilo ved i forhold til gamle ovner som slipper ut 40 gram og moderne ovner som kan avgi ti gram. Dessuten skal de ha en energivirkningsgrad på opptil 90 prosent mot de tradisjonelle ovnene som i verste fall bare gir en varmeeffekt på 40 prosent, forteller Karlsvik.

Partikkelutslippet i Norge er høyt. I 2002 ble over 61 000 tonn partikler sluppet ut i norsk luft. Vedfyring er den store synderen. Over halvparten av partiklene kommer fra pipene våre, mens bare sju prosent stammer fra veistøv og dekkslitasje. Det er altså ikke eksosen du puster inn når du venter på grønn mann, eller svevestøvet piggdekkene virvler opp i barfrosten som er hovedårsaken til dårlig luftkvalitet. Ifølge rapporten «Luftforurensinger – effekter og verdier» utarbeidet av Statens forurensingstilsyn, trekker de negative helseeffektene av partikkelutslipp ti milliarder kroner ut av samfunnskassen hvert år. Partikkelutslippene fører nemlig til både hjerte- og karlidelser, lungekreft, bronkitt og lungesykdom.

– Det er ikke forsvarlig å øke forbruket av ved hvis utslippene forblir på samme nivå som i dag. Vi ville aldri foreslått å fordoble vedforbruket dersom vi ikke samtidig kunne redusere partikkelutslippet betraktelig. Og det mener Karlsvik at han og resten av SINTEF Energiforskning kan.

BRUKERVENNLIG TEKNOLOGI • For noen år siden utviklet SINTEF-forskerne en fyringsteknologi som forbrant gassene i forbrenningskammeret, før de slapp ut av pipa. Den neste ovnen skal videreutvikle denne teknologien og bli energiframtidens miljøess.

– Hemmeligheten er at ovnen forbrenner avgassene i et separat kammer. Dette kalles tostegsforbrenning, forklarer Karlsvik. Dermed er det minimalt med miljø- og helseskadelige utslipp som finner veien ut gjennom pipa, samtidig som veden ikke brenner opp fortere som følge av varmestrålingen fra gassforbrenningen i samme kammer.

– Tostegsforbrenning er for så vidt ikke noe nytt i seg selv, men bruken er annerledes, og vi tar teknologien et steg videre og finne nye løsninger.

– Vi legger også vekt på at ovnen skal være brukervennlig. Den må være tilpasset den måten vi bruker vedovner på. Mellomkrigsgenerasjonen fyrte i ovnen på en helt annen måte enn vi gjør i dag. De var til stede når de fyrte, og la i litt og litt ved, noe som gjorde vedfyringen mer miljøvennlig. Nå fyller folk ovnen full av ved, stenger lufteventilen og går på jobb. Da blir veden liggende og ulme og vi får store mengder miljøfarlige utslipp. I vår nye ovn blit det en føler som styrer varmeangivelsen etter brukerens innstillinger. Med en fjernkontroll kan du taste inn at rommet skal holde 25 grader, og så justerer ovnen seg i forhold til det ved å regulere lufttilførselen. Morgendagens ovn kan altså tilpasse seg brukeren, sier Edvard Karlsvik.

Visjonen til forskerne ved SINTEF er at brukeren skal kunne slippe unna med å legge i ovnen to-tre ganger i døgnet og fjerne asken en gang i uka. Resten ordner ovnen selv.

– Vi ser til og med for oss at ovnen kan varsle når den begynner å gå tom for ved, for eksempel via brukerens mobiltelefon, ivrer Karlsvik. Han tror den nye ovnen kan være i butikken innen fem år dersom Forskningsrådet og industrien spiller med.

 

Av Maria Landrø Evensen